Sløve helg

Dette har vært helgen for stor rengjøring og sløving. Det høres kanskje kjedelig ut, men har vært FANTASTISK!! 😀
Det så ikke ut i heimen og jeg kan ikke huske sist jeg tilbragte en hel dag med å gjøre INGEN TING!! Det er hvertfall 4 uker siden sist!
Lørdagen hev jeg gutta ut på joggetur og satte igang. Rydding, støvsuging, gulv- og tøy vask. Det var selvsagt en GRUNN til at jeg MÅTTE ta tak i det akkurat på lørdag. Min kjære søster Monica og hennes mann skulle nemlig komme på besøk lørdag kveld, og selv om de har hund selv tenkte jeg de sikkert ville sette pris på et måltid samt en plass i sofaen uten masser av labradorpels! Å vaske er virkelig noe av det kjedeligste jeg vet, men hvor utrolig deilig er det ikke å slenge bena på bordet og betrakte den skinnende rene og pene herligheten etterpå!!!
Etter en liten pust i bakken kom bilen kjørende inn på gårdsplassen og den første som hoppet ut var skjønneste Selma. Det viste seg etterhvert at det var fler enn meg som syntes hun hadde «det lille ekstra» og Ember fikk virkelig flørtet fra seg ila kvelden

Flørting på høyt plan

Idag morges stod jeg opp, spiste frokost og har deretter gjort omtrent ingen ting. Lest litt i bok, sovet på sofaen, lest litt til, spist, sett på en film, duppet av under filmen, gått en liten tur med hundene, sittet litt foran dataen og lest litt til. Herlighet så deilig!!! Det eneste problemet er at jeg nå egentlig burde vært i seng da pliktene kaller imorgen tidlig, men nå er jeg jo så uthvilt at det er helt utenkelig å få sove 😉
Jaja, kanskje uansett greit med en «lade batteriene» dag for neste helg braker det jo løs!!

Reklame

Kjede snutt

Jeg har gått endel kjeder i det siste og må si jeg er så imponert over hvor stabil Ember virker. (Litt redd for å få dette jinxet nå når jeg skriver det, men satser på at det bør gå greit 😉
Helgen Siv var her gikk vi 2 kjeder, en på 5 øvelser og en på 3, samt at vi mandag gikk hele kl 3 programmet. Igår gikk vi en kjede på 4,5 igjen slik at det varieres både med hensyn til lengden på kjedene, rekkefølgen på øvelsene samt momentet jeg belønner. Det dukker selvsagt opp litt, blandt annet en altfor ivrig/uryddig sakte marsj og et dårlig grep om metallen, men det er lenge siden det har oppstått noen direkte store feil i kjedene…. Og det er DET jeg er aller mest fornøyd med!!!
her er en snutt fra den korteste kjeden sist helg:

Treningshelg

Da jeg hørte Siv skulle til Hønefoss denne helgen for å holde kurs tenkte jeg at det var viktig å smi mens hjernet var varmt. Jeg brukte mine små grå og kom opp med en finurlig plan på hvordan jeg kunne lokke henne til meg etter kurskveldene, slik at jeg både kunne kose meg med det hyggelige selskapet- men ikke minst også få trent med to årvåkne øyne på meg til enhver tid!
Planen ble iverksatt etter alle kunstens regler, og vips (ja han var forsåvidt også med) kom Siv på fredags kveld.

Først ble det trening i hundeparken, og Wow for en trening det ble. Jeg ELSKER Siv! Jeg ELSKER å få direkte tilbakemeldinger, tips/råd som gjør at det går opp et lys for meg (som jeg aldri hadde kommet til å tenke på selv) samt det at noen tar meg på fersken og ARRESTERER MEG PÅ DET når jeg prøver meg på juks og fanteri!! 😉
Vi fikk hjelp med Ruta, det momentet som fremdeles skaper desidert mest hodebry, gikk en konkurransemessig kjede og fikk til slutt en utrolig artig utfordring. Dere vet hvordan det gjerne ser ut når man er ferdig med å trene? Det ligger neseprøver strødd rundt omkring, en rute og noen kjegler står gjerne framme. En stol eller tre står litt spredd utover treningsplassen og et hoppehinder står midt i alt rotet. Ja og så alle lekene da… med Siv tilstede ser det ofte ut som om det har regnet leker!! Vel, med alle disse forstyrrelsene ute fikk jeg spørsmål om jeg tok en utfordring, og litt nølende svarte jeg ja… For jeg kjenner jo lusa på gangen. Siv har det alltid med på puche meg ganske grådig, dra meg ut av komfortsonen min. Det er jo selvfølgelig vel og bra det, men jeg skal ikke nekte for at det noen ganger gjør litt vondt 😉

Vel, uansett: jeg ytret et litt usikkert og forsiktig Jaaaaa (??!?).. Og det var startskuddet, da var Siv igang!
«Du ser de to apportene der borte? De skal Ember hente og du har ikke lov til å rikke deg fra det punktet du står på nå». Jeg lot blikket gli over treningsplassen, og tror dere ikke det faktisk lå to apporter, fra apportdirigeringen, laaangt utpå plassen. Skulle Ember hente disse måtte han først løpe gjennom en rute, tråkke over en hel haug av leker, passere en kjegle eller to før han kom fram. Og så uten å ha sett at jeg hadde hevet de først!
Denne første oppgaven gikk egentlig ganske greit takket være den lille jakttreningen jeg har lagt ned. Vi har både utsendinger og dirigeringer så apportene kom ganske greit inn. Meeennn, dette var tydeligvis bare startskuddet! Vi fikk fler og fler oppgaver og jeg må bare si at Siv har en fantasi av de sjeldne. En av oppgavene bestod blandt annet av å sende han til en spesifikk kjegle- som selvfølgelig ikke var den nærmeste men den allllller lengst bort, videre rundt en stol- på heelt andre enden av lokalet, kommandere dekk på veien inn til meg igjen og gjøre et avstandsskifte før han fikk komme inn i utgangsstilling. Phu… Og slik fortsatte oppgavene.
Det var UTROLIG KULT!!! Finnes det en bedre måte å gereralisere signalene og sikkre seg at hunden virkelig har forstått hva de oppgavene du gir går ut på? Og det hele ble gjort som en artig lek! Vi brukte lang tid på noen av oppgavene, men fikk de til til slutt. NESTEN alt var lov, jeg kunne belønne så mye jeg ville underveis, stoppe hunden-dirigere på nytt og bruke alle de signalene han kan… ja om han måtte rygges inn til kjegla spilte det ingen rolle bare han kom seg dit! Det ENESTE som var strengt forbudt var å gjøre det lettere for megselv ved å bevege meg rundt på treningsplassen. Jeg MÅTTE stå på det tildelte punktet 😉 Denne leken skal jeg jammen meg leke mer!!!

Når vi kom hjem fra hundeparken var det tid for mat, vin, skravling, vin, vin, tøys og tull, vin, musikk, vin, vin og så senga. Jeg som vanligvis er ganske kjedelig fikk bevist at også jeg kan være helt om natten og helt om dagen, for til tross for at jeg måtte stirre leeeenge rett i taket når jeg gikk og la meg kl 0200 så var jeg jammen meg oppe kl 0630 for å trene mer hund!

Vi fikk skviset inn halvannen times trening på lørdagen før Siv måtte avgårde for å holde kurs, igjen ble det noen supre økter. Vi jobbet videre med ruta, tok fram apportdirigeringen igjen (denne har ligget en stund på hylle), trente FVF og avsluttet det hele med momenttrening på neddekk. Ember har begynt å ikke legge høyre aldbue helt nedi bakken idet han dekker, noe som kostet oss sure poeng i Hønefoss. I fellesdekken finn vi 0,5 poeng trekk fordi han ikke dekket helt ned og først ETTER AT JEG VAR GODT I SKJUL beveget beinet for å legge seg korrekt. Det samme skjedde i øvelsen innkalling med dekk, og til slutt toppet det seg på avstanden der jeg måtte gi han en dobbeltkommando ned for å sikkre at han ville få gode skifter.
Jeg fikk gode råd, blandt annet å kommandere og VENTE HAN UT, til han ligger tungt før jeg belønner. Denne problematikken har mest sannsynlig med forventning og belønningsplassering å gjøre…. ja så da må vi snu både forventningen og plasseringen. Denne lørdagen måtte jeg vente leeenge før han seg ned i en god posisjon, men allerede ila økten så jeg en liten forskjell.

På ettermiddagen ble det først en liten høneblund, deretter en tur til Sandvika storsenter for å møte familie og etter litt shopping bar turen til Hønefoss for grillfest hos Christine.. En kjempekoselig sammenkomst der jeg fikk hilst- og skravlet med mange kjente jeg ikke har sett på leenge. At jeg i tillegg fikk hilst på Hanna, den nye jaktlabbestjernevalpen til Charlotte, var ekstra artig!! Med et rimelig heftig program de seneste dagene ble det derimot ingen sen fest.
Vel hjemme bar det omtrendt rett i seng før vi var oppe kl 0600 (!!!!!!) for å rekke å trene litt igjen før kursstart til Siv kl 0900. FYTTIKATTA jeg var trøtt!! Jeg skjønner ikke hvordan Siv klarer det. Like blid, oppe omtrent før fuglene..

Denne treningen, søndagen, følte jeg at vi fikk et skikkelig gjennombrudd på ruta! Endelig begynner Ember å søke lenger bak! Endelig er han iferd med å spikre det punktet jeg ønsker!! Etter dette kjørte jeg en kjede før vi avsluttet med momenttrening på neddekket. Også her så jeg klar forbedring, Ember trengte ikke lenger like lang tid for å synke godt og tungt ned med begge aldbuer, og de siste repetiskjonene var bare knall fine! Ikke noe luft under høyre aldbue overhodet! Det er helt klart at de rådene jeg fikk ift dette funker! Her må vi bare fortsette å snu forventning!

Siv filmet kjeden Søndagen, håper å få kloa i den innen rimelig tid for å legge den ut her på den nye bloggen!
Dette har vært en suuuuuuuuuper helg. Jeg sitter strålende blid og glad, superfornøy og kjempemotivert i sofean og skriver dette innlegget!! Nå er det bare å kline til de siste ukene før vi skal til Sverige. Hadde vært så utrolig artig om vi klarte å vise hva vi er gode for!!

Hønefoss 05.06.12

Etter stevnet i Mjøndalshallen i Mars bestemte jeg meg for å gå noen flere kl3 stevner. Jeg ville Ember litt mer rutine, på mindre utendørsstevner, uten de helt store forstyrrelsene. Stevnet i Mjøndalshallen gikk forsåvidt fint, men forstyrrelsene var store og Ember datt rett som det var ut av vår boble. Vi startet begge dager (både lørdag og søndag) og hanket til oss 1premie og opprykk begge dager, men på Søndagen føltes det som om vi var langt ifra på nett! Ember var enkelt og greit ikke «på jobb».

Vi trener selvfølgelig jevnt og trutt på det å tåle disse forstyrrelsene, men jeg hadde også lyst til å gi denne unge og urutinerte gutten noen stevne-erfaringer av det litt «lettere» slaget. Der det ikke ville kreve så mye av han å gjennomføre. Der VI TO – og den jobben vi skal gjøre kunne få hovedfokus. Jeg er urutinert selv også og ønsket for egen del å få noen gode gjennomføringer som føltes BRA!!  Ville liksom ikke gi meg i kl3 med en «halvveis følelse».

Ja, så da prikket jeg meg ut noen stevner nå på våren/tidlig sommer og satset på at alt skulle klaffe med litt mindre forstyrrelser tilstede. Første stevne ut, som også skulle vise seg å bli det siste ofisielle i kl3, ble kveldsstevnet til Hønefoss Hundeklubb Tirsdag 05.06. Og for en følelse jeg hadde gjennom hele programmet!!!  Ember gjorde en helt fantastisk innsats, var akkurat der jeg ville ha han ift engasjementet i øvelsene. Både detaljene OG helheten satt der den skulle. Nei dette stevnet ble virkelig et kapittel for seg!

SÅååååååå braaaaaaaaa!!!!! 😀

Vanligvis ser jeg ikke det store poenget i å henge seg opp i poengsummer. Man kan ha en knall følelse i ringen, ha en hund man virkelig føler er der man ønsker, uten å få den store poengsummen. Dersom fokus på poenger blir for stort går man glipp av å se alt det bra man fikk til, kanskje til tross for den ene lille missen som gjorde at 30 poeng plutselig fikk vinger og fløy avsted. Jeg har også vært med på å få tildelt en grei poengsum uten at følelsen i ringen har reflektert denne. Dette skjedde på Mjøndalsstevnet, jeg hadde en ræva følelse i ringen men endte til slutt opp med 278 poeng.
I Hønefoss derimot stemte min følelse og opplevelse helt overens med den poengsummen vi fikk tildelt. Hele 194,5!!

Jeg ser kanskje ikke så glad ut, men «INNI MEG» jubler jeg høylytt! ;D

Poengene ble fordelt følgende:
Fellesøvelser: 10 og 9,5
Fri ved fot: 9
Sitt under marsj: 8,5 (tregt sitt- en av de tingene vi nå MÅ ta tak i!!)
Innkalling med dekk: 9
Ruta: 8,5
Metall apport: 10
Apport over hinder: 10
Neseprøve: 10
Avstand: 8 (dk i neddekket før jeg går fra)
Helhet: 10!!

Til tross for at jeg har meldt meg på 2 stevner til i kl3 dropper jeg disse grunnet mine egne VELDIG VONDE ben, samt den uofisielle landskampen mot de Svenske rekruttene i månedsskiftet. Nå er det trening fram mot samlingen samt det å pleie meg selv som gjelder! Og SÅ.. SÅ blir det jammen meg Elite klassen til høsten! Helt utrolig å tenke på!!!

Rekrutt!!!

Jeg bestemte meg i 2011 for å ha et «hemmelig» mål, våge å skyte litt høyt!! Jeg turte derimot ikke å nevne dette til andre enn mine aller nærmeste. Til de som spurte om hva jeg hadde i tankene for 2012 svarte jeg enkelt og greit opprykk til elite, og kanskje debut i elite i løpet av siste halvår, men over dette stod helt klart målet om å få gode nok resultater til å få bli med på rekruttsamling- og da spesielt den med landskamp mot svenskene i månedsskiftet juni/juli. I Mai sendte jeg inn en søknad, tenkte at «det værste man kan få er et nei», men turte ikke helt håpe på en plass. Så kom altså svaret i slutten av Mai: VI FIKK VÆRE MED!!

Jeg jublet av glede både innvendig og utenpå 😉 Vel, det vil si at jeg FØRST jublet av glede før jeg med ett ble kjempenervøs. Gud bedre, landskamp med Svenskene!! Selv om det er en uofisiell landskamp mellom rekruttene føles det jo litt som å representere Norge! Uææææææ…. På den andre siden var jo dette nettopp en av grunnene til at jeg ønsket å bli med på denne samlingen. Jeg ønsket- og ønsker forsåvidt enda 😉 å:

• Kjenne litt på presset. Få «stevnerfaring» litt utenom det vanlige.
• Trene og bli kjent med dyktige LP utdøvere
• Observere Svenskene og se hva de er gode på. Det er helt garantert MYE å snappe opp av de svenske rekruttene.
• Tilegne meg sårt etterlengtet kunnskap om hvordan dommere tenker og bedømmer. (Thomas Lundin, dommer under VM 2012 i Østerike, kommer og foreleser om hvordan bedømningen skjer på store mesterskap samt hvordan de kontinentale dommerene ressonerer)
• Og sist men ikke minst ha en sosial helt i hundens tegn.

Det har enda ikke gått helt opp for meg at vi fikk plass…. men nedtellingen har begynt og jeg gleder meg noe helt avsindig!!

Ny blogg

Det er ikke lenge siden jeg sa at jeg ikke ville blogge lenger og la ned forrige blogg. Men nå har jeg altså angret meg.

Det har skjedd en hel masse jeg plutselig fikk en ekstrem trang til å blogge om, dele med andre. Og så ER DET faktisk utrolig hyggelig å sette seg ned med en blogg, skrive noen linjer, på kveldstid når roen har senket seg i heimen. Ambisjonene for denne bloggen er ikke store, kun et sted å poste noen tanker, opplevelser, sorger og gleder når jeg måtte ønske. Det er ikke sikkert det blir så ofte, men det vil vel tiden vise.

Denne bloggen vil også bli litt anderledes enn den forrige da den i liten grad vil ta for seg Maximus. Som tittelen tilsier skal den ta for seg hverdag, trening og fest med en lplabbe. Noen vil sikkert syntes det er trist at Maximus plutselig er ute av bildet, men den gamle bloggen minnet meg til stadighet om hvor trist og leit det var at det ikke ble slik vi hadde tenkt med Max’en, så nå skifter jeg helt enkelt fokus. Max’en er fremdeles med på treninger og får være med på sprell rett som det er, men som konkurransehund er og blir han pensjonert.

Ja, så da er aller første innlegg skrevet.. layouten er fremdeles svært så spartansk, men det skal bli artig å knote litt og bli kjent med Word Press også etterhvert!!