Etter stevnet i Mjøndalshallen i Mars bestemte jeg meg for å gå noen flere kl3 stevner. Jeg ville Ember litt mer rutine, på mindre utendørsstevner, uten de helt store forstyrrelsene. Stevnet i Mjøndalshallen gikk forsåvidt fint, men forstyrrelsene var store og Ember datt rett som det var ut av vår boble. Vi startet begge dager (både lørdag og søndag) og hanket til oss 1premie og opprykk begge dager, men på Søndagen føltes det som om vi var langt ifra på nett! Ember var enkelt og greit ikke «på jobb».
Vi trener selvfølgelig jevnt og trutt på det å tåle disse forstyrrelsene, men jeg hadde også lyst til å gi denne unge og urutinerte gutten noen stevne-erfaringer av det litt «lettere» slaget. Der det ikke ville kreve så mye av han å gjennomføre. Der VI TO – og den jobben vi skal gjøre kunne få hovedfokus. Jeg er urutinert selv også og ønsket for egen del å få noen gode gjennomføringer som føltes BRA!! Ville liksom ikke gi meg i kl3 med en «halvveis følelse».
Ja, så da prikket jeg meg ut noen stevner nå på våren/tidlig sommer og satset på at alt skulle klaffe med litt mindre forstyrrelser tilstede. Første stevne ut, som også skulle vise seg å bli det siste ofisielle i kl3, ble kveldsstevnet til Hønefoss Hundeklubb Tirsdag 05.06. Og for en følelse jeg hadde gjennom hele programmet!!! Ember gjorde en helt fantastisk innsats, var akkurat der jeg ville ha han ift engasjementet i øvelsene. Både detaljene OG helheten satt der den skulle. Nei dette stevnet ble virkelig et kapittel for seg!
SÅååååååå braaaaaaaaa!!!!! 😀
Vanligvis ser jeg ikke det store poenget i å henge seg opp i poengsummer. Man kan ha en knall følelse i ringen, ha en hund man virkelig føler er der man ønsker, uten å få den store poengsummen. Dersom fokus på poenger blir for stort går man glipp av å se alt det bra man fikk til, kanskje til tross for den ene lille missen som gjorde at 30 poeng plutselig fikk vinger og fløy avsted. Jeg har også vært med på å få tildelt en grei poengsum uten at følelsen i ringen har reflektert denne. Dette skjedde på Mjøndalsstevnet, jeg hadde en ræva følelse i ringen men endte til slutt opp med 278 poeng.
I Hønefoss derimot stemte min følelse og opplevelse helt overens med den poengsummen vi fikk tildelt. Hele 194,5!!
Jeg ser kanskje ikke så glad ut, men «INNI MEG» jubler jeg høylytt! ;D
Poengene ble fordelt følgende:
Fellesøvelser: 10 og 9,5
Fri ved fot: 9
Sitt under marsj: 8,5 (tregt sitt- en av de tingene vi nå MÅ ta tak i!!)
Innkalling med dekk: 9
Ruta: 8,5
Metall apport: 10
Apport over hinder: 10
Neseprøve: 10
Avstand: 8 (dk i neddekket før jeg går fra)
Helhet: 10!!
Til tross for at jeg har meldt meg på 2 stevner til i kl3 dropper jeg disse grunnet mine egne VELDIG VONDE ben, samt den uofisielle landskampen mot de Svenske rekruttene i månedsskiftet. Nå er det trening fram mot samlingen samt det å pleie meg selv som gjelder! Og SÅ.. SÅ blir det jammen meg Elite klassen til høsten! Helt utrolig å tenke på!!!
lplabbe 
Så utrolig gøy at du har begynt å blogge igjen:) Og grattis med at du er tatt med på rektruttlandslaget- kjempegøy:)
Hehe…. ja SÅ lenge varte altså den «bloggfrie» perioden. 😉 Ja, nå har jeg jo rekruttsamling og greier å blogge om… KUNNE jo ikke la være da! 😉
Det skal bli utrolig artig! Jeg gleder/gruer meg! Gleder meg til å trene og møte mange nye mennesker med samme lidenskap som meg, men gruer meg litt til å konkurrere mot alle disse fantastiske talentene!! Jeg skal selvfølgelig blogge om det hele! 😀