Denne langhelgen tilbringes i Arendal, i ekte Sørlandsidyll. Hovedformålet med reisen er en 4 dagers lp-leir med Siv Svensen, men jaggu har jeg ikke fått feriefølelsen på kjøpet! Hittil har vi hatt sol hver dag og idag, da jeg gikk en liten rusletur mellom slagene, fikk jeg plutselig følelsen av å være i syden! Det var helt klar lyden av bølgene som slo inn over stranden som gjorde susen, for en herlig sommerlyd!! Ja, for Sørlandet er virkelig et sommerparadis. Jo mer jeg tenker på det jo mer har jeg lyst til å leie et lite sommerhus, med en tilhørende jolle, et eller annet sted her i nærheten. En uke med sommerlatskap, fiske, bading og det som ellers hører til. Dette klinker godt i mine ører kjenner jeg! Kanskje til neste år?
Ofte er det slik at man bare kan gå et visst antall kurser for en og samme instruktør, før man begynner å føle at man har hørt alt før og begynner å vurdere hvorvidt man egentlig skulle brukt kurspengene på noe mer matnyttig. Jeg kom i dag til å tenke på at dette er den 9 helgen (!!!) jeg tilbringer på kurs for Siv uten føle et eneste snev av dette. Jeg føler jeg fremdeles får valuta for hver bidige kurskrone!!
Jeg har fått en hel haug av påminnelser, blandt annet det å ikke glemme å holde på kriteriene hva gjelder momenter. Dette gjelder spesielt eksplosiviteten i avstandsskiftene som tidligere var mye heftigere enn det de er i dag. I min jakt på en god helhet har jeg tydeligvis HELT GLEMT hvor fine de en gang var!! Selvfølgelig går det en jævel i meg når jeg blir obs på slike ting. Gjett om jeg nå skal ta tak i dette! Friske opp på kortere avstand og holde på kriteriene selv når avstanden blir større!! Dette med å holde på kriteriene er jammen ikke alltid like lett, men nå skal jeg bli som et orakel å betegne på dette. Om kort tid er det bare å spørre meg om hva det måtte være hva gjelder kriterier 😉 Dette skal ikke bare gjelde avstanden, men også momentene i z-ruta og innkallingen… ja you name it! Jeg gleder meg til å komme hjem og virkelig sette igang!
Jeg har trent mye på forstyrrelser helt siden Ember var liten valp, men noen ganger overdriver han voldsomt for å vise hvor «flink» han er. Dette har skapt problemer for oss på stevner når han plutselig blir obs på et forstyrrende element, feks får en lukt i nesa eller synet av en enkelt hund på utsiden av ringtauet, og «klabber og babber» for å vise meg hvor flink han er til å styre unna den. Stikkordet her er PLUTSELIG! Ting som oppstår uten at han er i «forstyrrelsestrenings modus».
Han kan smette inn bak meg, gå en stoooor omvei rundt det som forstyrrer eller bare tråkke rundt i beina mine og helt glemme alt som heter jobb og posisjon. Han gjør dette som den «pliktoppfyllende» lille labben han er, men tanken er jo uansett helt feil. Jeg vil han skal overse forstyrrelser og jobbe videre, ikke gjøre et stort nummer ut av hvordan de skal unngås. Denne helgen har jeg fått masser av gode tips ift dette. Jeg må prøve å få langt opp trening på dette når han ikke er i moduset «nå trener vi på forstyrrelser», for er han først i dette moduset- har luktet lunta på hva vi holder på med, så går det vanligvis glatt. Vanskeligheten oppstår altså først når alt tilsynelatende virker enkelt og greit og det så PLUTSELIG oppstår en vanskelighet. Jeg ser for meg at han tenker «uææææææ, jeg ser det- jeg ser det mutter’n. Se nå hvor flink jeg er til åholde meg unna».
Jeg skal legge opp trening som gir han erfaringer på nettopp dette. Gå en strekke FVF og så gå inn rett i front for en hund og gjøre en holdt etc. Gå en øvelse ellerto og deretter gå rett forbi en hel skål med godbiter. Mulighetene er mange, men fellesbetegnelsen er at jeg må påse at han ikke venter forstyrrelsene. Dersom han begynner å trekke seg- ikke ville sitte i posisjon eller gjemmer seg bak meg skal jeg ikke la han «unnslippe» vanskeligheten, slik jeg lenge har gjort. Jeg skal ikke gjøre det lettere for han ved å kommandere han inn i posisjon eller flytte på min posisjon for å minne han på hva han skal, jeg skal rett og slett la han SELV jobbe seg inn!! Wiiiii… dette skal bli som en artig lek, jeg vet vi kommer til å ha det gøy underveis!
Vi har gått noen kjeder og jeg har heldigvis fått lagt ny verdi i momenter jeg har neglisjert. Ofte er det slik at vi helt «glemmer» å belønne de enkle momentene i kjedene, for det er så mange krevende momenter man gjerne heller vil forsterke. Vel, det dreier seg kanskje ikke om «heller», det dreier seg mest sannsynlig om hvor vi selv har fokus og hva vi selv syntes er vanskelig. Selv har jeg en lei tendens til å belønne på nogenlunde samme steder: i ruta, på stå- eller dekk momentet i innkallingen, idet hundene velger rett apport i dirigeringen eller idet den gjør et supert stå- sitt eller dekk moment under marsj/ i mannekengen. Ofte glemmer vi helt det enkle ned-dekket idet innkallingen starter, at hunden sitter og selv tar kontakt/er klar før en øvelse eller løper til kjegla! Kanskje er andre flinkere enn meg, men dersom vi snakker om å «dryppe forventning» rundt om i HELE programmet har hvertfall ikke jeg klart å gjøre leksa mi skikkelig!! Skjerpings!!
Ellers har jeg fått MASSE god hjelp til å VIRKELIG ta tak i elite momentene!! I min naivitet tar jeg meg selv i å tenke at «Dette har jeg aldri gjort før, så dette går sikkert bra». Såvisst har vi våre greier, blandt annet ruta, men jeg kjenner en utrolig deilig optimisme etter dette kurset. Nå har jeg fått gode råd, kyndig veiledning, fått øvd meg i praksis og vet nå hva jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake på treninger hjemme! Jeg har kjøpt litt nye verktøy denne helgen om dere vil 😀 Dette skal bli en ÅHÅÅÅååååå så kul høst, med avstandskommanderinger, mannekenger, elite-ruter og apport dirigeringer. Jeg kunne umulig vært mer tent!!!:D
Til sist, men ikke minst: Takk til alle deltakere som har toppet kransekaken og gjort dette til et usedvanlig godt kursminne 😀