LP-leir

Denne langhelgen tilbringes i Arendal, i ekte Sørlandsidyll. Hovedformålet med reisen er en 4 dagers lp-leir med Siv Svensen, men jaggu har jeg ikke fått feriefølelsen på kjøpet!  Hittil har vi hatt sol hver dag og idag, da jeg gikk en liten rusletur mellom slagene, fikk jeg plutselig følelsen av å være i syden! Det var helt klar lyden av bølgene som slo inn over stranden som gjorde susen, for en herlig sommerlyd!! Ja, for Sørlandet er virkelig et sommerparadis. Jo mer jeg tenker på det jo mer har jeg lyst til å leie et lite sommerhus, med en tilhørende jolle, et eller annet sted her i nærheten. En uke med sommerlatskap, fiske, bading og det som ellers hører til.  Dette klinker godt i mine ører kjenner jeg! Kanskje til neste år? 

Ofte er det slik at man bare kan gå et visst antall kurser for en og samme instruktør, før man begynner å føle at man har hørt alt før og begynner å vurdere hvorvidt man egentlig skulle brukt kurspengene på noe mer matnyttig. Jeg kom i dag til å tenke på at dette er den 9 helgen (!!!)  jeg tilbringer på kurs for Siv uten føle et eneste snev av dette. Jeg føler jeg fremdeles får valuta for hver bidige kurskrone!!
Jeg har fått en hel haug av påminnelser, blandt annet det å ikke glemme å holde på kriteriene hva gjelder momenter. Dette gjelder spesielt eksplosiviteten i avstandsskiftene som tidligere var mye heftigere enn det de er i dag. I min jakt på en god helhet har jeg tydeligvis HELT GLEMT hvor fine de en gang var!! Selvfølgelig går det en jævel i meg når jeg blir obs på slike ting. Gjett om jeg nå skal ta tak i dette! Friske opp på kortere avstand og holde på kriteriene selv når avstanden blir større!! Dette med å holde på kriteriene er jammen ikke alltid like lett, men nå skal jeg bli som et orakel å betegne på dette. Om kort tid er det bare å spørre meg om hva det måtte være hva gjelder kriterier 😉 Dette skal ikke bare gjelde avstanden, men også momentene i z-ruta og innkallingen… ja you name it! Jeg gleder meg til å komme hjem og virkelig sette igang!

En suuuper kurs gjeng

Jeg har trent mye på forstyrrelser helt siden Ember var liten valp, men noen ganger overdriver han voldsomt for å vise hvor «flink» han er. Dette har skapt problemer for oss på stevner når han plutselig blir obs på et forstyrrende element, feks får en lukt i nesa eller synet av en enkelt hund på utsiden av ringtauet, og «klabber og babber» for å vise meg hvor flink han er til å styre unna den. Stikkordet her er PLUTSELIG! Ting som oppstår uten at han er i «forstyrrelsestrenings modus».
Han kan smette inn bak meg, gå en stoooor omvei rundt det som forstyrrer eller bare tråkke rundt i beina mine og helt glemme alt som heter jobb og posisjon. Han gjør dette som den «pliktoppfyllende» lille labben han er, men tanken er jo uansett helt feil. Jeg vil han skal overse forstyrrelser og jobbe videre, ikke gjøre et stort nummer ut av hvordan de skal unngås. Denne helgen har jeg fått masser av gode tips ift dette. Jeg må prøve å få langt opp trening på dette når han ikke er i moduset «nå trener vi på forstyrrelser», for er han først i dette moduset- har luktet lunta på hva vi holder på med, så går det vanligvis glatt. Vanskeligheten oppstår altså først når alt tilsynelatende virker enkelt og greit og det så PLUTSELIG oppstår en vanskelighet. Jeg ser for meg at han tenker «uææææææ, jeg ser det- jeg ser det mutter’n. Se nå hvor flink jeg er til åholde meg unna».
Jeg skal legge opp trening som gir han erfaringer på nettopp dette. Gå en strekke FVF og så gå inn rett i front for en hund og gjøre en holdt etc. Gå en øvelse ellerto og deretter gå rett forbi en hel skål med godbiter. Mulighetene er mange, men fellesbetegnelsen er at jeg må påse at han ikke venter forstyrrelsene. Dersom han begynner å trekke seg- ikke ville sitte i posisjon eller gjemmer seg bak meg skal jeg ikke la han «unnslippe» vanskeligheten, slik jeg lenge har gjort. Jeg skal ikke gjøre det lettere for han ved å kommandere han inn i posisjon eller flytte på min posisjon for å minne han på hva han skal, jeg skal rett og slett la han SELV jobbe seg inn!! Wiiiii… dette skal bli som en artig lek, jeg vet vi kommer til å ha det gøy underveis!

Vi har gått noen kjeder og jeg har heldigvis fått lagt ny verdi i momenter jeg har neglisjert. Ofte er det slik at vi helt «glemmer» å belønne de enkle momentene i kjedene, for det er så mange krevende momenter man gjerne heller vil forsterke. Vel, det dreier seg kanskje ikke om «heller», det dreier seg mest sannsynlig om hvor vi selv har fokus og hva vi selv syntes er vanskelig. Selv har jeg en lei tendens til å belønne på nogenlunde samme steder: i ruta, på stå- eller dekk momentet i innkallingen, idet hundene velger rett apport i dirigeringen eller idet den gjør et supert stå- sitt eller dekk moment under marsj/ i mannekengen. Ofte glemmer vi helt det enkle ned-dekket idet innkallingen starter, at hunden sitter og selv tar kontakt/er klar før en øvelse eller løper til kjegla! Kanskje er andre flinkere enn meg, men dersom vi snakker om å «dryppe forventning» rundt om i HELE programmet har hvertfall ikke jeg klart å gjøre leksa mi skikkelig!! Skjerpings!!

Ellers har jeg fått MASSE god hjelp til å VIRKELIG ta tak i elite momentene!! I min naivitet tar jeg meg selv i å tenke at «Dette har jeg aldri gjort før, så dette går sikkert bra». Såvisst har vi våre greier, blandt annet ruta, men jeg kjenner en utrolig deilig optimisme etter dette kurset. Nå har jeg fått gode råd, kyndig veiledning, fått øvd meg i praksis og vet nå hva jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake på treninger hjemme! Jeg har kjøpt litt nye verktøy denne helgen om dere vil 😀 Dette skal bli en ÅHÅÅÅååååå så kul høst, med avstandskommanderinger, mannekenger, elite-ruter og apport dirigeringer. Jeg kunne umulig vært mer tent!!!:D

Til sist, men ikke minst: Takk til alle deltakere som har toppet kransekaken og gjort dette til et usedvanlig godt kursminne 😀

Rekruttsamling med landskamp

Jeg har klødd i fingrene hele denne uken etter å få skrevet denne bloggen, men da uken har blitt tilbragt i Femunden (uten nett såklart) har jeg måttet smøre meg med tolmodighet. Borte bra men hjemme best, ja for her er det fritt for mygg OG INTERNETTOPPKOBLING 🙂

Forrige helg bar det altså avsted til Sverige, på Ember og min sin første rekruttsamling. Alle rekruttene møttes på fredagen, spiste middag og ble bedre kjent før det braket løs lørdag med landskamp mot de svenske rekruttene. Det hele var litt av et arrangement! Anne Lise Ytreberg fungerte som lagleder, og en UTMERKET som sådant! For en helt grønn rekrutt som megselv var det utrolig betryggende å vite jeg var i gode hender. LP regelementet samt selve innholdet i kl1-3 er noe forskjellig i Norge og Sverige, og jeg var derfor litt spent på hvordan dette skulle løse seg. Da jeg skulle gå i kl3, for svenske dommere, var jeg usikker på om jeg skulle få gå etter det norske regelverket- og om de svenske dommerene kjente til dette.. Men Anne Lise ordnet opp og da jeg skjønte jeg kunne dra et lettelsens sukk senket skuldrene seg. Ja jeg følte rett og slett alle rekruttene var i de beste hender!

Som jeg nevnte ovenfor var det virkelig litt av et arrangement!! Stevnet var lagt opp som et mesterskap, slik det blandt annet var i VM, med 2 ringer. Først bar det inn i ring 1- for fellesdekk, før det bar rett over i ring 2- for fellessitt. Transporten mellom ringene gikk meget radig da det hele var taimet perfekt. Det var hverken mulighet til- eller lov til å belønne hunden mellom ringene. Alle i min «pulje» gikk radig etter hverandre, med hundene i posisjon, fra ring1 til ring2. Til tross for at Ember syntes det var fryktelig rart å gjøre fellesøvelsene i to forskjellige ringer (han var sikker på at vi var på vei ut til belønningen idet vi gikk ut av første ring) ble vi tildelt 10 på begge fellesøvelser.
Etter fellesøvelsene bar det, etter kun et fåtall minutter, inn i ring1 igjen for vår del. Ember og jeg var første startende i kl3.
Tilbake i ring1 var rekkefølgen på øvelsene følgende:
FVF: 8
Sitt under marsj: 8,5
Innkalling med dekk: 8
Apport over hinder: 9

Så bar det over til ring2 for siste etappe, nemlig:
Ruta: 6
Metall apport: 10
Neseprøve: 10
Avstandsdirigering: 8.5
Helhet: 8

Ember og jeg var eneste norske rekrutt i kl3 og konkurrerte mot 10 svenske «talanger» i klassen. Det holdt til en 2 plass i klassen, med 274,5 poeng. Slett ikke dårlig det 😉
Vinneren av klassen ble svenske Erika Gull. En vel fortjent seier med et aldeles NYDELIG program! En virkelig fryd for Lpøyet!

Alt i alt kan jeg ikke si annet enn at det var en UTROLIG artig opplevelse å få gå et slikt stevne!! Ember jobbet godt og jeg er kjempefornøyd med innsatsen. Det ENESTE jeg syntes var litt surt var at de to tingene vi har jobbet MYE med i det siste IKKE satt 😦 Det ble 6 på ruta og vi mistet poeng grunnet dårlige neddekker og dobbeltkommandoer på disse (fra utgangsposisjon) i både innkallingen og avstandsdirigeringen. Jaja.. da vet vi hva vi har å jobbe videre med!!

Resterende norske rekrutter gikk alle i elite og landskampen var lagt opp slik at de 5 beste resultatene på hvert lag, på tyvers av klassene, talte. Svenskene ble desverre for sterke for oss denne gang, da resultatene til slutt ble 1389 poeng til Sverige og 1308,50 til Norge. Jaja.. bare VENT til neste år! Da tar vi garantert råtta på dem 😉
Uansett utfall var det utrolig artig å gå en lagkonkurranse da dette er nok en «første» for min del. Man skulle kanskje tro at man følte et litt ekstra press for å prestere, men tro det eller ei.. det var ikke tilfelle. Ikke for egen del i alle fall. Vi ble alle coachet av Anne Lise om å gjøre vårt beste, og at det var bra nok i massevis. Vi fikk beskjed om å «redde» de øvelsene som kunne reddes dersom det skjedde noe uventet, gjennom dobbeltkommandoer eller annet som måtte til.  Det er tross alt bedre med en 6 enn en 0 når alle poenger drar for laget!!!

Og for et lag!! For noen utrolig trivelige, blide og glade, og ikke minst dyktige deltakere!! ALT I ALT VAR DETTE EN UTROLIG ARTIG OPPLEVELSE JEG VIL LEVE LEEENGE PÅ!

Rekruttlaget

Lørdag kveld gikk med til en kjempe spennende forelesning med Thomas Lundin, om hvordan dommere tenker samt bedømmer i store mesterskap. Thomas dømte selv bl.a i VM i Salsburg nå i år og hadde mange MEGET interessante betraktninger, erfaringer og poenger å komme med. Det viser seg at måten vi dømmer på her i norge skiller seg i STOR grad fra måten internasjonale dommere dømmer på. Man skulle kanskje ikke tro at forskjellene var så store, da vårt regelverk er en oversettelse av det originale engelske regelverket fra FCI, men så feil kan man altså ta! Etter denne helgen har jeg lært at til og med svenskene- som er så nærme oss- tolker dette regelverket anderledes enn vi. det florerer altså flere forskjellige oversettelser av det orginale regelverket, og alle tolker det forskjellig! Jaja, mer om det senere dersom noen skulle være interessert!!

Søndagen gikk med til trening, og igjen: FOR en trening. (Ja, dere skjønner sikkert nå at denne helgen var KNALL på alle mulig måter)
Jeg kan ikke få understreket mange nok ganger hvor viktig det er å trene med utdøvere som tenker litt anderledes enn seg selv. Mange kvier seg for dette, men med forskjellige tilnærminger til utfordringer samt det å lese hund på dukker det gjerne opp nye ideer og nye måter å løse flokene på! Denne helgen fikk jeg hjelp til «neddekk-problematikken» samt Ember’s seige «sitter» i mannekengen. Jeg fikk råd av en meget dyktig og erfaren hundetrener, som tenker og trener litt anderledes enn hva jeg selv gjør, og løsningene var geniale!! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde aldri i livet hadde kommet på disse løsningene selv. Bare disse rådene var verdt hele helgen i seg selv!!
Jeg skal komme tilbake til disse rådene senere, for disse fortjener virkelig en bloggpost for seg selv!

Nå skal jeg derimot komme meg i seng. Etter en helg som denne- og deretter en hel uke på fjellet skal jeg endelig sove en natt i min egen seng!!! Jeg vil derimot benytte anledningen til å anbefale alle som innehar en lidenskap for LP om å søke om rekruttplass! Helgen i Sverige ga mersmak for min del og jeg vil søke om og om igjen, og håpe på plass!
Reglene rundt rekrutt samlingene finner dere på LPnorge, under fanen «rekrutter».