Wooohooooo!!

Er man motivert i utgangspunktet blir man ikke akkurat mindre motivert av to knallfine økter ila helgen!!
Og det beste av alt, jeg fikset å trene alene!!! Det er nemlig noe jeg er kjempedårlig på.
Alle treningsmakkere skulle enten starte denne helgen eller holde kurs, så jeg var overlatt til megselv. Først syntes jeg litt synd på megselv, nå når jeg endelig var så klar for å trene var det ingen å trene med, men så tok jeg megselv hardt i nakkeskinnet og bestemte meg for å trene, uansett. Gud bedre, jeg må jo kunne trene alene!!!
Jeg kjenner derimot lusa på gangen og vet at dersom jeg trener alene blir det som oftest lite pauser mellom øktene, jeg tar meg ikke tid til å tenke mellom slagene, svært ofte holder jeg meg ikke til planen og alt i alt blir det hva man kan kalle å kaosøkter.
Denne helgen har jeg derimot vært kjempeflink! Laget skikkelige planer, planla til og med pauser og hvor lange disse skulle være, og holdt meg slaviske til oppsettet!! 😀 (Klapper meg selv på skulderen!)

Det ble to suupre treninger, en lørdag og en søndag. La til og med inn noen utfordringer til megselv! Ikke så rent lite stolt av det ;P Da jeg vet jeg er skikkelig god på det å «safe» la jeg inn en kjede med et utfordrende element fornuften min sa vi er klare for mens følelsene sa det motsatte ;P Kjeden gikk bra den… De derre følelsene er visst ikke til å stole på!

Hovedfokus framover vil stå på apportdirigeringen, mannekengen, innkallingen og ruta- i den rekkefølgen! Nå er det bare å stå på. Ikveld er det trening med Maren, Eva og Renate- gjett om de skal få piske oss framover! 😀

What you can’t get

Er det ikke rart hvordan man ofte vil ha det man ikke har eller kan få?

Jeg har vært nede i en skikkelig motivasjonstørke, selv ikke en tur til Arendal og LP samling med rekruttene og elitetroppen gjorde susen. Det å få observere elitetroppen BURDE jo fungere som en skikkelig vitamininnsprøytning. Disse utdøverene som virkelig utgjør en klasse for seg! Det var nesten så jeg ble litt skremt, tidligere har jeg kommet hjem fra en slik samling proppfull av ny energi, pågangsmot og motivasjon…. men altså ikke denne gang.

Etter samlingen småtrente jeg litt her hjemme, men manglet altså piffen……
HELT TIL vi plutselig ikke KUNNE trene lengre. For drøyt to uker siden fikk Ember kennelhoste, noe som altså førte til en ufrivillig treningspause… Og DA kom altså motivasjonen!! 😉 hehe, ja så da er det bare å konstatere at en form for omvendt psykologi fungerer like så godt på meg som på en 5 åring. Kan jeg ikke trene så VIL jeg trene 😉
Nå som piffen er kommet tilbake kan jeg nesten ikke styre meg, går rundt og tvinner tommeltotter mens jeg venter på at Ember skal bli helt frisk. Jeg håper å få trent litt til helgen, noe jeg vet også den gule gjør. Nå som formen begynner å bli bra MÅ denne labben snart få kvittet seg med litt energi om det skal være levlig å ha den i hus!