Canis-treff

1541317-9-1364115576991
Foto: Eva- Lena Buhaug

Maximus, Ember og jeg har vært på Canis-treff i Drammen hundepark! Jeg har jo tuslet rundt her hjemme på dagtid en gooood stund nå, og det er rart hva en får med seg av info på webben da gitt! Som blandt annet at Lotte Nordli har fått seg valp, og i den forbindelse like så godt leide nesten hele Drammen hundepark i 3 timer! Hun la ut en invitasjon på Canis der hun inviterte alle som ønsket ned i parken Lørdag som var, for sosialt samvær og trening av hund! Det kaller jeg ansvar for egen miljøtrening! 😛

Jeg øynet selvfølgelig en kjempe god mulighet til å få trent med stevnelike forstyrrelser, masse fremmede hunder og mennesker rundt i hallen, og å ta tak i det som har gått desidert dårligst på de to siste stevnene… nemlig FVF!
Det passet egentlig fantastisk!! Ja, for når får man liksom samlet et 30 talls fremmede hunder, av alle slag, inne i en slik hall- eller på en «stevnelass», plassert de naturlig rundt omkring i lokalet- FOR SÅ Å TRENE?!

kollageembercanistreff

Som sagt så gjort. Jeg hev begge bikkjene inn i bilen og kjørte ned til Hundeparken.
Først fikk Maximus «skinne» litt.. Det er nemlig rart med det, når begge guttene er med er det ALLTID Maximus som stjeler all oppmerksomheten! Det er HAN som gjør at folk kommer bort og vil prate, HAN de blir bergtatt av og syntes er såååå flott! Denne gang var intet unntak 😉
Han fikk snurret og rygget, hoppet og sprettet, sittet bamse og gått på to….. og selvfølgelig gjort «glansnummeret» sitt: parradert som en liten spansk ponny 😀 Hihi… han ER til å spise opp!

Og SÅ var det Ember sin tur da! Innen han var på plass i hallen var den ganske så full, PERFEKT!! Jeg håpet på å få fram noe av det jeg har fått på stevnene, at han detter ut, blir stående i holdter etc. Men fikk vi det tror dere??? ….. i SVÆRT LITEN grad desverre :/
Til tross for at alle hundene og førerene var nye var det vel kjent plass da… Ikke vet jeg.
Alle holdtene satt, til tross for at jeg utfordret Ember ganske kraftig. Satte han HELT oppi fremmede mennesker, hunder, ja til og med hunder som bjeffet.
Jo flere ganger vi FÅR TIL slike vellykkede treningsøkter, med så store forstyrrelser, jo lettere vil det også bli på stevner. Slikt sett var økten vellykket. Jeg HADDE derimot håpet at jeg skulle få det frem dette «rusket»i større grad, slik at jeg kunne sett hva som bød på de største utfordringene (om det nå er slik at det finnes en fellesnevner) og ikke minst fått feilet han for det- samt fått muligheten til å utføre på nytt. (Noe man ikke får på stevnedagen)
Ember begynner å bli så dreven i gamet nå, er i bunn og grunn meget sikker på alle delmomentene og øvelsen FVF i sin helhet, noe som gjør at det nå er på tide å stå hardt på kriteriene sind igjen. DET ER IKKE GREIT Å FALLE UT, og HVERTFALL IKKE å misse en holdt eller vending!!!!

Nå var jo planen min å IKKE trene noe FVF fram til etter barnet er kommer, men jeg følte jeg ikke KUNNE la denne muligheten gå fra meg.
Det var ikke så dumt at det ikke var godt for noe, ja for nå vet jeg i tillegg hva jeg har å gjøre når jeg får kommet meg ut på trille/trene-turer i sommer: Trille/ kjøre til forskjellige plasser og tydeligvis ikke bare trene posisjon.. men fokus i tillegg!
Hahahahahaha… det blir liksom aldri bra nok og det dukker til stadig opp et eller annet … og takk og pris for det! Tenk hvor kjedelig det hadde vært når hunden fylte 3-4 år da, og man plutselig ikke hadde mer å trene på 😛

Ååååååå som jeg gleder meg til sommer og sol! Håper jeg får trent MASSE!

Og sånn helt til slutt: Takk Lotte for et vanvittig bra initiativ!!

Nedtrapping

NÅ er det bare å bite i det sure eplet, kroppen setter begrensninger for treningen. Den er TUNG (de ekstra 20 kiloene (!!!) kjenner jeg godt), bekkenet har begynt å gjøre vondt og passer jeg ikke på å ta det med ro ila dagen låser det seg helt utpå kvelden. For ikke å snakke om pusten! Gud bedre.. å hive etter pusten på vei opp en liten bakke eller det å få melkesyre i beina av å leke litt med hunden er en ny opplevelse :/
Kjedelig, MEN på en måte også litt bra!

602721_10151298311871044_1839412005_n (1)

Bra i så måte at jeg får tatt tak i småplukk og detaljarbeid, som å stramme inn på kriteriene i avstanden og komme ut på andre siden av sommeren med en helt RÅ avstand. Jeg har dessuten et mål om å bruke den nærmeste tiden- frem til kroppen blir litt mer «brukervennlig» igjen- til å shape en hel del triks! 😀
Maximus kan masser av kule triks, triks for kroppsbeherskelse etc etc, mens Ember… Skal jeg være helt ærlig kan han kun et eneste stakkarslig triks; det å løpe rundt noe 😦 *Skammer meg*

kollage embermjøndalen

Er selvfølgelig igang allerede 🙂
Avstanden er vi godt igang med. Enn sålenge har jeg langt hovedvekten på oppsittet, at denne skal skje i en stk frambensbevegelse.. Heretter er «stegvise» oppsitt der Ember beveger frambeina i flere etapper bannlyst! NU har jeg bestemt meg for å jobbe oss gjennom alle momentene, slik at de funger AKKURAT SOM JEG VIL HA DEM også på lang avstand, med forstyrrelser etc. Skal bli artig å etterhvert kvalitetssikkre bevegelsene!
På fellestreninger- de jeg orker å dra på- skal jeg fremdeles fokusere på innkallingen- spesielt stå-momentet, apport dirigeringen, ruta og metallen. De kan alltid bli bedre og kvalitetssikres ytterligere!! «fot øvelsene» legger jeg derimot nå på hylla intill videre!

Og SÅ har vi begynt på rygging, snurre og sitte bamse! 😀
Merker godt at «shaping» kondisen til Ember ikke er den beste.. når jeg tenker etter er det jo faktisk en god stund siden han lærte noe HELT nytt. Brorparten av det vi har holdt på med det siste halvannet året har han jo allerede hatt forkunnskapene til. Et eksempel er mannekengen, han har allerede kunnet bevegelsene og signalene til det å sitte/dekke/stå i bevegelse ved foten… men måtte lære at de alle momentene kunne opptre sammen og at man virkelig måtte høre etter for å skille på signalene! Det samme gjelder ALLE de andre øvelsene i Eliten.. Ikke en eneste HELT NY bevegelse, ikke et eneste helt nytt signal!
Jeg merker at han blir fort sliten og koker raskere over enn hva Maximus gjør når vi driver shaping av helt nye bevegelser. Det stiller litt andre krav til meg enn hva jeg er vandt med når det gjelder Maximus, noe som gjør det hele kjempekult!!

Nå høres det jo ut som om vi fremdeles trener mye… noe vi virkelig ikke gjør. Treningsmengden nå kan ikke sammenliknes med hva den ellers har vært. 3 dager i uken med treningsmakkere og 2 ganger «egentrening» er nå byttet ut med noen minutter shaping annenhver dag og en «fellestrening» i uken der jeg egentlig er mest sosial… 😛 Jaja.. det er viktig å også prioritere kaffe, vaffler og hyggelig hundeskravling ;D

Hundefestivalen, Mjøndalshallen 2013

Etter helgens begivenheter i Mjøndalshallen sitter jeg på en rosa sky og skriver dette innlegget.
Jeg er ikke så rent lite stolt av hverken Ember eller megselv… Ja for det må vel være lov til å være litt stolt av seg selv også?

Jeg har en ung hund, med en helt rykende fersk elitefører, som denne helgen dro i land sin tredje 1 premie, på 4 elitestarter!
Jeg er egentlig ingen stor fan av resultatmål, men jeg har denne sen vinteren/våren hatt en hemmelig målsettning- Og drøm- om å ta de tre 1 premiene man behøver for LP Championatet… og det før barnet kommer. Jeg har forsøkt å innbille meg selv at DA, ja DA måtte jeg kunne ta fødsels- og LP permisjon i ro og mak. Bare hvile på laubærene!
Rent objektivt så jeg at det kunne bli en utfordring.. men da vi i januar kun manglet 1 slik premie og hadde 3 stevnestarter på oss til å få fatt i denne, ja da øynet jeg håp.

Gleden var derfor stor da Ember og jeg på lørdagen hanket inn denne siste 1 premien.. til tross for at jeg egentlig VET det var mye annet å være mye mer stolt over!
Det er nemlig nettopp DERFOR jeg i utgangspunktet er forsiktig med resultatmål: man mister ofte synet av det som VIRKELIG betyr noe!
Som at

  • jeg har en litt forsiktig hund som fikset mange av de utfordringene man finner inne i en slik hall på en utmerket måte!
  • de tingene vi har trent på fungerte utmerket! (som selve dirigeringen i apportdir., løpe i fult øs inn mot press og det å høre forskjell på signalene i z-ruta)
  • vi har masse flotte detaljer som OGSÅ holder på stevner!
  • jeg hadde en FANTASTISK følelse når jeg gikk i ringen!!!!

På lørdagen endte vi opp med 256,5 poeng, altså en 1premie med en margin på 0,5 poeng.. men det var også med en 0 på metallen. Her løp han rundt hinderet på vei tilbake.
På Søndagen endte vi opp med en 2 premie, men her kommer virkelig det å ikke henge seg opp i poengene inn: for tro det eller ei, jeg er akkurat like fornøyd med den dagen! Jeg hadde en super følelse i ringen! Ember gjorde ingen Store feil, men flere små som kostet oss dyrt.
Nå vet vi hvertfall hva vi har å trene videre på, så det er bare å brette opp ermene og gå igang!
Jeg har allerede sett de to filmene (fra lørdagen og søndagen) flere ganger og skrevet en liste over det vi må trene på, så noen hvil på laubærene blir det nok ikke. 😛
Noen ny start derimot, det blir det nok heller ikke! Springmarsj og andre krumspring skal jeg holde meg unna fram til medio Mai!!! 😉

Til syvende og sist vil jeg få skryte hemningsløst av den fine treningsmakkerene mine, eller Champagnepikene, som bidro til å gjøre dette til en helg av de helt sjeldne!
Jeg må si at jeg opplever hele miljøet rundt disse elite ringene å være utrolig fint, med utøvere som vil hverandre det beste! Jeg har KUN hatt hyggelige opplevelser på de stevnene jeg har gått og føler meg MEGET godt tatt imot!! Denne helgen var derimot litt spesiell i så måte at jeg hadde hele 5 «blodfans» utenfor ring-tauet! 😉
For en oppbacking! Hvilken innlevelse! Et slikt humør, denne gleden og coachingen utenfor ring-tauene har jeg aldri opplevd maken til! 😀 Å gå inn i ringen med et sprudlende humør, takket være disse jentene, slår det å være nervøs og klam i hendene en lang gang! ❤
JEG VIL HA DET SLIK HVER GANG JEG STARTER!!!

Her følger filmen fra Lørdagen:

3 ÅR!!

ansiktemberliten

Det er nesten ikke til å tro at Ember er blitt hele 3 år!! Han er blitt en voksen herremann!!
Det første året brukte vi til å bli kjent og kose oss på kurs. Jeg husker vi gikk på kurs for Thomas Stokke i desember 2010, Ember var 9 mnd og kunne enda ikke et eneste signal. Joa, bortsett fra sitt eget navn og «sitt» ;P Egentlig en fallgruve ganske typisk for klikkertrenere. Takk og pris at det ikke har satt så store og varige mèn.. (Jeg vet flere sliter med hunder som er mindre bra på det å skille signaler fra hverandre når signalkontrollen innføres så sent!)
i Mai 2011, så og si akkurat fylte 1 år, debuterte vi i kl1 med direkte opprykk og september samme året debuterte vi i kl2 med samme resultat.
Akkurat fylte 2 år gammel debuterte vi kl3 på Apetitt hundefestival, med direkte opprykk til eliten, og senere den sommeren var vi så heldige å få være med på 2 stk rekruttsamlinger i regi av LP Norge! I november samme året debuterte vi i eliten, nok en gang med en 1 premie på første forsøk.

Det har vært litt av noen år, men det er NÅ arbeidet virkelig starter! Ja, etter barselsperioden med den lille som kommer nå i Mai.
Det er nå fremover vi virkelig skal jobbe hardt for å få ting til å bli virkelig stabilt! Stabilt og bra også på større stevner! Hittil har vi kun startet de litt mindre stevnene da vi ikke har vært modne nok til å delta på de større med hele norgeseliten tilstede. Ila sesongen 2014 må vi derimot få gjort noe med det!!

Denne sommeren tipper jeg det blir mest jakttrening, for å få halt iland en 1 BK en eller annen gang på senhøsten (enhver Jaktlabbe med respekt for seg selv har HVERTFALL en 1BK 😉
Men SÅ-…. så skorter det hvertfall ikke på drømmene og ambisjonene i LP ringen!

Idag derimot skal Ember få en ekstra stor Jackpot på trening etter endt kjede! Og så… så skal vi BARE gjøre ting vi er skikkelig gode på. Kanskje ikke den beste treningen ever mao, men idag er dagen for godt humør, mange belønninger og mye smil/latter!!

GRATTIS MED DAGEN PRINSEN!