Jeg gjør ting jeg ikke kan!

I have a dream, et mål.. kanskje ikke så realistisk men dog.
Jeg drømmer om å starte Begynnerklasse Retrieverjakt ila senhøsten!

Det hele startet med at motivasjonen for å trene jakt var en premiering, en hvilken som helst premiering egentlig. Slik at vi kan stille bruksklasse på utstilling og dermed kanskje ha litt lettere for å få den gule sløyfen vi mangler for å få fingrene i lydighetschampionatet.
Når jeg så smått begynte å trene litt jakt, nå for noen uker siden, gikk det derimot opp for meg at det var mye lettere å trene i høygravid tilstand enn LP! Ja det en fantastisk måte å aktivisere begge dyra uten å bli så sliten selv! 😉
Nå når jeg har hatt noen jakt-økter begynner derimot motivasjonen for alvor å melde seg, fordi det er en utrolig artig aktivitet I SEG SELV!…. det merkes at den gule lille labben min er som skapt for dette 😛

Jeg har kviet meg litt for å starte treningen. Har hørt så mange historier og meninger om at vi LP/ Bruks- folk ødelegger retrieverene våre, at jeg var  redd de hadde rett! At jeg gjennom LP trening, lek, ballkasting og herjing, hadde skapt et stresset monster. Men den gang ei.
Kan tenkes jeg bare har en Jævelig bra hund, en meget balansert labbegutt med utrolig lett for å veksle mellom sinnstemninger. Kan tenkes jeg har klart å beholde en god balanse mellom ro/ aktivitet og intensitet gjennom treningen. Eller det kan tenkes at summen av disse to tingene tilsammen har gjort utslaget, men summa summarum så har Ember virkelig imponert meg stort!

Jeg vet ikke helt hva jeg gjør, men prøver å tenke fornuftig og legge opp en individuell plan. Planen legger jeg ut ifra det jeg TROR er viktige faktorer innen jakten, Ember sine sterke- og svake sider i forhold til dette og det jeg anser som de største potensielle utfordringene. Hittil har vi tatt «baby steps», men det tror jeg egentlig bare er en god ting, så blir det ikke for vanskelig hverken for Ember eller meg.
Og til tross for at Ember har imponert meg hele veien hittil vil jeg fortsette å avansere sakte men sikkert for å unngå stress og frustrasjon i jaktlig sammenheng. Vi er så godt igang at jeg ikke vil ødelegge denne fine starten med å bli for overilt begeistret og bare dure iveg!

Prioriteringene framover blir derfor (veldig grovt skissert her)
1) RO; RO; RO!!/ Stadga. I stadig vanskeligere situasjoner. Vi må jobbe oss systematisk opp mot stadga ved vann. Dette kommer vi til å trene MYE på!
2) Søk. Jeg ønsker at han skal søke med lav nese, søker effektivt uten altfor høy fart. Han skal søke fra han sendes- og hele veien ut i feltet. Følge opp hver vittring!
3) Markeringer av varierende vanskelighetsgrad. Både på land og på vann.
4) Dirigeringer- rett fram (for man trenger vel ikke annet i BK?)

Jeg skal vel strengt tatt klare meg uten så mange fløytesignalene i BK, eller? Vektlegger ikke denne klassen først og fremst hundens egen evne til å løse oppgavene?

Under følger en liten snutt av… ja.. At jeg gjør ting jeg ikke kan 😛
Som en ledd i RO/ Stadga treningen la jeg igår opp en økt med «hold deg hos meg til tross for forstyrrelser», i bevegelse.
Foran oss går Tine og kaster dummys… Og føler seg ganske dum da hun har fått beskjed om å «kvakke som en gås eller and» før hun hiver! Hahahahahahaha… Jeg ELSKER når man får treningsvenninder til å gjøre slike sære greier!!! 😀
Bak går Renate og sier ifra når Ember ser ut i terrenget (som i en jaktfot) og ikke opp på meg (som i en LP fot)
Når jeg ser på filmen lurer jeg derimot på om jeg bare skal «gå på», uten å bry meg om hvor han titter. Det viktige er at han velger å bli hos meg inntil han får beskjed om noeannet! Jeg regner med at han uansett etterhvert vil forstå at dette ikke er en LP-fot- når den flyttes ut i skogen med helt andre miljømessige premisser enn vi har på LP banen!??
Og SÅ viktig er det uansett ikke med en «renavlet jaktfot» i BK da markeringene i denne klassen vil komme mens vi står og venter på dem! Alltid annonsert på forhånd av skudd!

Jakt trening

Jeg har funnet ut at det er MYE lettere å trene jakt enn LP nå. Jeg kan liksom dasse litt rundt i skogen, hive noen tøyposer hit og dit og i det hele tatt ta det ganske easy!
LP treningen, med min hund hvertfall, krever litt mer. Her må jeg helst kunne leke og herje litt, gi av megselv, tenke forskjellige typer belønninger, belønningsplassere både her og der, være mer obs og på allerten hva gjelder timing etc, mens det i jakttreningen enn sålenge i stor grad dreier seg om RO for vår del!
Belønningene kommer stort sett i passive momenter, belønningene er rolige, det er mat, ikke noe hopp og sprett eller sprell.
Hihi… følte meg som DEN skogsnissen igår da jeg var ute og trente litt.. Ruslet fram og tilbake på en liten skogsplett og gjemte ting under trærne. Veldig fremmed følelse for meg det der med jakttreningen. Det ER gøy, for all del, bare VELDIG anderleses enn LP treningen!

Det å flytte/bryte forventninger

Forrige helg var det duket for «Den nye Champagnen» sitt tredje treff.
For egen del var dette en treningssamling litt utenom det vanlige da jeg aldri har kommet SÅ uforberedt noen gang!
Litt merkverdig å dukke opp på noe slikt uten spesifikke mål framfor seg, noe å jobbe med og imot. Har ikke meldt på noen stevner, det er ingen momenter som MÅ være ferdig/ forbedret innen en viss tid, ingen aspekter i treningen jeg MÅ ta tak i…… Hvertfall ikke som jeg KAN ta tak i på det nåværende tidspunkt.. Det føles merkverdig og litt trist, men på samme tid helt rett! Helt rett å ikke ha større planer og ambisjoner enn å se hva den nærmeste fremtiden bringer! Hvor mye overskudd, tid og ork jeg vil ha til å trene de første ukene, ja kanskje til og med mnd’ene, etter at babyen er kommet!
Jeg befinner meg altså litt på «pause» om dagen. Nå er det ikke mange ukene igjen før livet til alle her i huset vil bli… tja, om ikke snudd på hodet så hvertfall ganske så anderledes! 😉

At man selv befinner seg på «pause» betyr derimot ikke at man ikke kan ta del i- og glede seg over andres trening og målsetninger!!!
Jeg var tilstede på samlingen 4 timer både lørdag og søndag. Trente litt selv, men i all hovedsak gledet jeg meg stort over å diskutere trening, observere de andre i aksjon samt ikke minst se hvor langt de andre jentene var kommet med sine målsetninger siden sist! Må si jeg ble- og fremdeles er grådig imponert! For en gjeng überdyktige hundetrenere!!

EN av tankene som virkelig slo meg hardt dette treffet er hvor «ringkloke» elitehundene etterhvert blir!! Når jeg tenker etter har jeg sett det på flere elite ekvipasjer, men det har liksom ikke slått meg ORDENTLIG før nå! Hunder som er blitt så drevne og sikkre på hva det er de skal gjøre at de til slutt er hellig overbevist om at de egentlig ikke behøver oss 😉 Noen begynner å utføre momentene i z-ruta helt av seg selv mens andre bestemmer seg selv for hvilken av apportene i dirigeringen de skal hente. Det tar sannelig ikke lang tid heller, før de begynner å finne ut av slike ting. Men det skulle vel egentlig bare mangle da disse hundene våre er RÅ på å se sammenhenger og det er nettopp dette som gjør at de lærer så fort!

Det mest utfordrende ved dette, når hundene begynner å ligge «forut» for det vi ønsker i tankegangen er at de ofte får HELT FEIL fokus. Helt feil tanke og helt feil engasjement.
Dette kommer veldig klart frem idet du har en hund som sitter i utgangsposisjon og tenker på å LØPE FORT ut til neseprøvene, mens vi egentlig bare vil at den skal sitte rolig og behersket- og tenke på nettopp det. Det er bra at den kjenner igjen hva som nå kommer av moment, slik at den er forberedt og trygg på hva den skal, men den får ikke «snike fram» eller hoppe over viktige deler av utførensen og tankegangen. Tenker den kun på å LØPE FORT ut til neseprøvene får man fort bevegelse på labber, tjuvsterter etc.. og det vil vi jo ikke ha! Det blir akkurat like feil som om den kun tenker på apporteringen.. den skal jo søke rolig og behersket over pinnene først! Ikke bare hurtig plukke opp første og beste pinne!

Et annet eksempel, hvor man faktisk ser det litt motsatte, er det å løpe ut til kjegla/ fremadsendingen før apport dirigeringen. Mange hunder, inkludert min egen, tenker så fælt på den apporten de skal hente at farten går drastisk ned ut til kjeglen. Legger jeg opp situasjonen slik at den ser lite konkurransemessig ut, blandt annet ved å ikke ha noen som legger ut apportene, skjer det ikke- da løper han så raskt han bare kan. Idet noen kommanderer og legger ut apportene derimot, ja da VET HAN at han skal hente en av apportene og «låser seg» litt på det, farten til kjeglen går ned og han konser egentlig kun på neste steg i utførelsen- nemlig selve apporteringen!

Og så har du jo de hundene som kan «låse seg» på det meste av utstyret som sår framme på en LP bane, og bli så fokusert på dette at de helt glemmer å høre etter. Hunder slik jeg beskrev ovenfor, som låser seg på en bestemt apport ved kjeglen og gjerne nistirrer denne i senk slik at det blir nærmest umulig å bryte forventningen og sende hunden på den rette apporten!

Vi jobbet alle med dette i diverse former denne helgen! Både det å blande forskjellige momenter og øvelser i en eneste stor og god smørje, slik at hunden virkelig må høre etter, samt det å gjøre det konkurranse likt men bryte de negative/utfordrende forventningene hunden da opparbeider seg!

ET par eksempler på det førstnevnte kan være å «Rote til øvelsene, men på en planlagt måte». Du kan stokke om på alt av momenter/øvelser, mer eller mindre konkurranselikt. Se gjerne på Maren sitt eksempel. Så konkurranselikt som dette behøver det derimot ikke å være:

En annen morsom «øvelse» er «Klokka- with a twist» (En kjent øvelse for de som har vært innom retriever-og dirigeringsarbeid.)
Du begynner med å stelle hunden framfor deg- noen meter unna med nesa mot deg- og hiver en leke bak hunden. Den vil nå ha stor forventning bakover men du sender den IKKE bakover, du sender/ roper den heller inn til deg med et «kom» eller liknende for å få en leke her! Snart bygger du gradvis på med leker både bak hunden, på begge sider av hunden samt leke hos deg i front og sender dit du ser hunden minst forventer å bli sendt!
Når hunden begynner å bli god på leken kan du bytte ut lekene med feks apporter, en rute, neseprøvesøk eller liknende.
Se for deg hunden i midten av en «klokke», med en leke kl tolv, en rute kl tre, du kl seks og en apport kl ni. Nå er det bare å sende iveg..

tegning klokka2

Det å gjøre øvelsene konkurranselike, for så å flytte eller bryte forventningene er akkurat så enkelt som det høres ut. Stell deg foran et hoppehinder eller en kjegle, få en kommandant til å si at øvelsen starter eller at du skal sende videre og belønn hunden for å ikke tenke på hoppet eller tyvstarte på apporten. Kanskje vil du at hunden skal ta kontakt med deg før den får «startsignal»? Isåfall venter du på dette før du belønner! Eller, gjør det så konkurranselikt som mulig, men belønn et moment hunden virkelig ikke forventer! Har du en hund som tenker VELDIG feil…. som sitter og tripper idet du får apporten så må du huske å gjøre det så enkelt i starten at dere får til noen vellykkede repetisjoner raskt! Det hunden gjør ofte blir den god på så her lønner det seg ikke å strekke strikken for langt. Gjør det enkelt i starten og pøs heller raskt på i vanskelighetsgrad når dere får det til!

Hadde jeg visst hvor fort disse firbente vennene våre lager seg slike systemer, hvor lett de plutselig ligger et hestehode foran oss, ville jeg ha startet denne treningen MYE tidligere.. Allerede i grunntreningen! Jeg starter derimot i det små nå… Og har planer om å trappe ganske heftig opp etterhvert som flodhestkroppen tillater det! Dette vil jo også bare øke tryggheten i momenter og øvelser, samt sikkre ytterligere signalkontroll.. ja så nå gleder jeg meg til å spikre det som spikres skal! 😀