Forrige helg var det duket for «Den nye Champagnen» sitt tredje treff.
For egen del var dette en treningssamling litt utenom det vanlige da jeg aldri har kommet SÅ uforberedt noen gang!
Litt merkverdig å dukke opp på noe slikt uten spesifikke mål framfor seg, noe å jobbe med og imot. Har ikke meldt på noen stevner, det er ingen momenter som MÅ være ferdig/ forbedret innen en viss tid, ingen aspekter i treningen jeg MÅ ta tak i…… Hvertfall ikke som jeg KAN ta tak i på det nåværende tidspunkt.. Det føles merkverdig og litt trist, men på samme tid helt rett! Helt rett å ikke ha større planer og ambisjoner enn å se hva den nærmeste fremtiden bringer! Hvor mye overskudd, tid og ork jeg vil ha til å trene de første ukene, ja kanskje til og med mnd’ene, etter at babyen er kommet!
Jeg befinner meg altså litt på «pause» om dagen. Nå er det ikke mange ukene igjen før livet til alle her i huset vil bli… tja, om ikke snudd på hodet så hvertfall ganske så anderledes! 😉
At man selv befinner seg på «pause» betyr derimot ikke at man ikke kan ta del i- og glede seg over andres trening og målsetninger!!!
Jeg var tilstede på samlingen 4 timer både lørdag og søndag. Trente litt selv, men i all hovedsak gledet jeg meg stort over å diskutere trening, observere de andre i aksjon samt ikke minst se hvor langt de andre jentene var kommet med sine målsetninger siden sist! Må si jeg ble- og fremdeles er grådig imponert! For en gjeng überdyktige hundetrenere!!
EN av tankene som virkelig slo meg hardt dette treffet er hvor «ringkloke» elitehundene etterhvert blir!! Når jeg tenker etter har jeg sett det på flere elite ekvipasjer, men det har liksom ikke slått meg ORDENTLIG før nå! Hunder som er blitt så drevne og sikkre på hva det er de skal gjøre at de til slutt er hellig overbevist om at de egentlig ikke behøver oss 😉 Noen begynner å utføre momentene i z-ruta helt av seg selv mens andre bestemmer seg selv for hvilken av apportene i dirigeringen de skal hente. Det tar sannelig ikke lang tid heller, før de begynner å finne ut av slike ting. Men det skulle vel egentlig bare mangle da disse hundene våre er RÅ på å se sammenhenger og det er nettopp dette som gjør at de lærer så fort!
Det mest utfordrende ved dette, når hundene begynner å ligge «forut» for det vi ønsker i tankegangen er at de ofte får HELT FEIL fokus. Helt feil tanke og helt feil engasjement.
Dette kommer veldig klart frem idet du har en hund som sitter i utgangsposisjon og tenker på å LØPE FORT ut til neseprøvene, mens vi egentlig bare vil at den skal sitte rolig og behersket- og tenke på nettopp det. Det er bra at den kjenner igjen hva som nå kommer av moment, slik at den er forberedt og trygg på hva den skal, men den får ikke «snike fram» eller hoppe over viktige deler av utførensen og tankegangen. Tenker den kun på å LØPE FORT ut til neseprøvene får man fort bevegelse på labber, tjuvsterter etc.. og det vil vi jo ikke ha! Det blir akkurat like feil som om den kun tenker på apporteringen.. den skal jo søke rolig og behersket over pinnene først! Ikke bare hurtig plukke opp første og beste pinne!
Et annet eksempel, hvor man faktisk ser det litt motsatte, er det å løpe ut til kjegla/ fremadsendingen før apport dirigeringen. Mange hunder, inkludert min egen, tenker så fælt på den apporten de skal hente at farten går drastisk ned ut til kjeglen. Legger jeg opp situasjonen slik at den ser lite konkurransemessig ut, blandt annet ved å ikke ha noen som legger ut apportene, skjer det ikke- da løper han så raskt han bare kan. Idet noen kommanderer og legger ut apportene derimot, ja da VET HAN at han skal hente en av apportene og «låser seg» litt på det, farten til kjeglen går ned og han konser egentlig kun på neste steg i utførelsen- nemlig selve apporteringen!
Og så har du jo de hundene som kan «låse seg» på det meste av utstyret som sår framme på en LP bane, og bli så fokusert på dette at de helt glemmer å høre etter. Hunder slik jeg beskrev ovenfor, som låser seg på en bestemt apport ved kjeglen og gjerne nistirrer denne i senk slik at det blir nærmest umulig å bryte forventningen og sende hunden på den rette apporten!
Vi jobbet alle med dette i diverse former denne helgen! Både det å blande forskjellige momenter og øvelser i en eneste stor og god smørje, slik at hunden virkelig må høre etter, samt det å gjøre det konkurranse likt men bryte de negative/utfordrende forventningene hunden da opparbeider seg!
ET par eksempler på det førstnevnte kan være å «Rote til øvelsene, men på en planlagt måte». Du kan stokke om på alt av momenter/øvelser, mer eller mindre konkurranselikt. Se gjerne på Maren sitt eksempel. Så konkurranselikt som dette behøver det derimot ikke å være:
En annen morsom «øvelse» er «Klokka- with a twist» (En kjent øvelse for de som har vært innom retriever-og dirigeringsarbeid.)
Du begynner med å stelle hunden framfor deg- noen meter unna med nesa mot deg- og hiver en leke bak hunden. Den vil nå ha stor forventning bakover men du sender den IKKE bakover, du sender/ roper den heller inn til deg med et «kom» eller liknende for å få en leke her! Snart bygger du gradvis på med leker både bak hunden, på begge sider av hunden samt leke hos deg i front og sender dit du ser hunden minst forventer å bli sendt!
Når hunden begynner å bli god på leken kan du bytte ut lekene med feks apporter, en rute, neseprøvesøk eller liknende.
Se for deg hunden i midten av en «klokke», med en leke kl tolv, en rute kl tre, du kl seks og en apport kl ni. Nå er det bare å sende iveg..
Det å gjøre øvelsene konkurranselike, for så å flytte eller bryte forventningene er akkurat så enkelt som det høres ut. Stell deg foran et hoppehinder eller en kjegle, få en kommandant til å si at øvelsen starter eller at du skal sende videre og belønn hunden for å ikke tenke på hoppet eller tyvstarte på apporten. Kanskje vil du at hunden skal ta kontakt med deg før den får «startsignal»? Isåfall venter du på dette før du belønner! Eller, gjør det så konkurranselikt som mulig, men belønn et moment hunden virkelig ikke forventer! Har du en hund som tenker VELDIG feil…. som sitter og tripper idet du får apporten så må du huske å gjøre det så enkelt i starten at dere får til noen vellykkede repetisjoner raskt! Det hunden gjør ofte blir den god på så her lønner det seg ikke å strekke strikken for langt. Gjør det enkelt i starten og pøs heller raskt på i vanskelighetsgrad når dere får det til!
Hadde jeg visst hvor fort disse firbente vennene våre lager seg slike systemer, hvor lett de plutselig ligger et hestehode foran oss, ville jeg ha startet denne treningen MYE tidligere.. Allerede i grunntreningen! Jeg starter derimot i det små nå… Og har planer om å trappe ganske heftig opp etterhvert som flodhestkroppen tillater det! Dette vil jo også bare øke tryggheten i momenter og øvelser, samt sikkre ytterligere signalkontroll.. ja så nå gleder jeg meg til å spikre det som spikres skal! 😀
lplabbe 