2012-2013

uten navn

Først må jeg bare få sagt: FY FADER FOR ET ÅR!!! Jeg syntes det er på sin plass å skryte litt da jeg har en hund som fremdeles bare er 2 år gammel og nå går i Eliten. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje!! I 2012 debuterte vi kl3, startet 3 offisielle ganger i klassen, samt en uoffiosiell under rekruttenes landskamp i Sverige, og gikk til førstepremie hver gang. I november debuterte vi i Eliten og gikk også da til en førstepremie. Nei, jeg KUNNE faktisk ikke sagt meg mer fornøyd med det året som har vært! 😀 Vi har oppnådd alle mål jeg satte oss og mer til!

Jeg har mange jeg må få takke for det. Jeg har fantastiske treningsmakkere, en suuper klubb som legger til rette for at de som virkelig brenner for LP får trent inne gjennom hele vinterhalvåret og jeg har en enestående samboer som syntes det er helt OK at jeg til stadighet stikker ut og trener når lysten melder seg!

ember2 liten

Når det kommer til det å sette mål for 2013 føler jeg at jeg fomler litt i blinde. Som de fleste kanskje har fått med seg blir jeg bare tjukkere og tjukkere, intill det kommer et barn i Mai. Akkurat nå er jeg i kjempeform, men jeg vet ikke om jeg tør gamble på at det holder seg slik helt til Mai. Jeg har vært både kvalm, slapp og sliten. Og kroppen blir jo bare større og tyngre.
Det hadde jo vært kult å for eksempel sette seg et mål om å få hanket inn de to siste 1premiene vi trenger for å få LP Championatet. Jeg har vært så optimistisk at jeg har prikket meg ut noen starter før Mai, så muligheten er jo tilstede!
På den andre siden lurer jeg på om jeg skal legge resultat-målene til side og heller ta tingene litt som de kommer i 2013!! Hvile litt på laubærene om dere vil!
En ting er nå hvertfall helt sikkert, når barnet først kommer så skal Ember få en aldri så liten sommerferie!!
De første ukene med bebis er målet kun å bli kjent med det nye familiemedlemmet, så får vi se hvordan jeg klarer å legge forholdene til rette for trening etterhvert. Ja for trening skal det selvsagt bli, det må nok bare planlegges litt bedre enn før. Eller hva sier dere som allerede har barn??

2013 blir altså et MEGET spennende år på alle måter!! Som jeg gleder meg!!
Ønsker alle dere andre også et fantastisk nytt år, måtte dere oppnå de mål dere setter dere og ellers ha et «Annus fabulatus» 😉

OPPDATERING!!

Etter at jeg byttet blogg til WordPress har jeg forsøkt flere ganger,men ikke blitt riktig kjent med programmet.
Jeg syntes det har vært irriterende innviklet og vanskelig å få denne siden slik jeg har ønsket… ja, så da har jeg bare latt den være 😉 Ute av syne- ute av sinn! Nå har jeg derimor bestemt meg for å gjøre noe med det. Ikke nødvendigvis bli kjent med hele programmet med en gang, men begynne å bruke det! Gjør jeg det tenker jeg at jeg blir kjent etterhvert!

For det har ikke manglet på ting å blogge om den seneste tiden! Vi har blandt annet bedutert både i elite- og utstillingsringen, med to helt forskjellige resultat. Jeg meldte meg på vår første eliteklasse, i Tønsberg 4 november, mest for å ha noe å jobbe mot. Når stevnedagen så kom tenkte jeg med meg selv at dette ikke kom til å gå bra. Vi har måttet jobbe fælt med apport dirigeringen da Ember av en eller annen grunn syntes det er kjempevanskelig å ta høyre apporten (velger da ofte den i midten).
Rett før stevnet gikk det også opp for meg at vi også helt hadde glemt å jobbe med stevnelike forstyrrelser, noe som er ferskvare og alfa omega for en litt mykere hund som Ember. han syntes i utgangspunktet ingen ting om å spurtfly inn mot menneskemengder/ andre hunder og kan vegre seg litt mot dette dersom vi ikke opprettholder den treningen!

Vel, dagen kom og jeg bestemte meg for å starte uansett. Jeg fikk ta det som en type trening JEG trenger sårt: IKKE TA ALT SÅ JÆVLA NØYE! Om vi så nullet på ALT bestemte jeg meg for at det skulle være min oppgave å uansett gjøre det til en hyggelig opplevelse for hunden sin del! På stevnedagen ble målet altså kun Å STARTE, noe som roet alt som var av nerver.

Når vi kom til stevneplassen ble jeg gledelig overrasket over både selve stevneplassen samt måten arrangører og dommere la opp eliteprogrammet. DET VAR SOM SKAPT FOR OSS!!
Ember er allerede godt vandt til å jobbe inne i drivhus med kunstgress, alt av publikum fantes kun på en side av ringen, programmet gikk i 2 ringer og alt av øvelser skjedde VEKK fra publikum! OG FOR Å TOPPE DET HELE SKULLE EMBER HENTE VENSTRE APPORT! Wohooooooo!! At det går ann å være så heldig tenkte jeg! 😀

Og for en elitedebut det ble! Hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at det skulle gå så på skinner. 1 liten miss var alt om dukket opp, et skifte i mannekengen som ikke fungerte, ellers gikk alt som på skinner!
Resultatet ble 288,5 poeng og vinner av klassen!!

Poengene ble fordelt slik:
Felles sitt: 10
Felles dekk: 10
FVF: 8,5
Mannekeng: 6
Innkalling: 8,5
Ruta: 9
Apport dir.: 9
Metall: 10
Neseprøve: 10
Avstand: 9,5

Helgen etter denne kjempe oppturen var det duket for vår første utstilling, noe som viser seg at bli den første av mange ;P Til tross for grønn slyfse syntes jeg HELT KLART jeg hadde den fineste labbradoren på stedet. Den mest elegante, mest grasiøse i bevegelsene, den mest funksjonable og den med med akkurat passe «masse». Ja han Ember er jo rett og slett perfekt! 😉
Dommeren var ikke Heeeelt enig, og uttalte at det eneste ved Ember som liknet en labbrador var dobbel pels og oterhale.
Når jeg leser kritikken syntes jeg derimot ikke han var så altfor krass. Syntes ikke den var så værst, for å bli sammenliknet med disse andre labbradorene!
«Stor og høystilt. Ønsker kraftigere snuteparti. Bra hals. God beinstamme. Flat brystkasse. Godt vinklet bak, noe høye haser. Beveger seg med meget bra steg. God dobbelt pels, men noe myk. Oterhale. Meget bra temperament.»

Jaja.. vi fikk ikke det vi var ute etter den helgen, (en gul sløyfe til LP championatet) men vi gir ikke opp. Jeg vurderer derimot sterkt å begynne å jakttrene, slik at vi etterhvert kan stille i bruksklassen. For å stille her må man ha jaktpremiert hund. Når jeg derimot fikk dratt iland en 3 premie i nybegynnerklasse med min Curly,en gang for leenge siden,må det kunne være mulig å dra inn en premiering med Ember også!!

Nei, nå har jeg kost meg lenge nok foran datamaskinen. Nå roper huslige sysler!
Adios amigos!

Wooohooooo!!

Er man motivert i utgangspunktet blir man ikke akkurat mindre motivert av to knallfine økter ila helgen!!
Og det beste av alt, jeg fikset å trene alene!!! Det er nemlig noe jeg er kjempedårlig på.
Alle treningsmakkere skulle enten starte denne helgen eller holde kurs, så jeg var overlatt til megselv. Først syntes jeg litt synd på megselv, nå når jeg endelig var så klar for å trene var det ingen å trene med, men så tok jeg megselv hardt i nakkeskinnet og bestemte meg for å trene, uansett. Gud bedre, jeg må jo kunne trene alene!!!
Jeg kjenner derimot lusa på gangen og vet at dersom jeg trener alene blir det som oftest lite pauser mellom øktene, jeg tar meg ikke tid til å tenke mellom slagene, svært ofte holder jeg meg ikke til planen og alt i alt blir det hva man kan kalle å kaosøkter.
Denne helgen har jeg derimot vært kjempeflink! Laget skikkelige planer, planla til og med pauser og hvor lange disse skulle være, og holdt meg slaviske til oppsettet!! 😀 (Klapper meg selv på skulderen!)

Det ble to suupre treninger, en lørdag og en søndag. La til og med inn noen utfordringer til megselv! Ikke så rent lite stolt av det ;P Da jeg vet jeg er skikkelig god på det å «safe» la jeg inn en kjede med et utfordrende element fornuften min sa vi er klare for mens følelsene sa det motsatte ;P Kjeden gikk bra den… De derre følelsene er visst ikke til å stole på!

Hovedfokus framover vil stå på apportdirigeringen, mannekengen, innkallingen og ruta- i den rekkefølgen! Nå er det bare å stå på. Ikveld er det trening med Maren, Eva og Renate- gjett om de skal få piske oss framover! 😀

What you can’t get

Er det ikke rart hvordan man ofte vil ha det man ikke har eller kan få?

Jeg har vært nede i en skikkelig motivasjonstørke, selv ikke en tur til Arendal og LP samling med rekruttene og elitetroppen gjorde susen. Det å få observere elitetroppen BURDE jo fungere som en skikkelig vitamininnsprøytning. Disse utdøverene som virkelig utgjør en klasse for seg! Det var nesten så jeg ble litt skremt, tidligere har jeg kommet hjem fra en slik samling proppfull av ny energi, pågangsmot og motivasjon…. men altså ikke denne gang.

Etter samlingen småtrente jeg litt her hjemme, men manglet altså piffen……
HELT TIL vi plutselig ikke KUNNE trene lengre. For drøyt to uker siden fikk Ember kennelhoste, noe som altså førte til en ufrivillig treningspause… Og DA kom altså motivasjonen!! 😉 hehe, ja så da er det bare å konstatere at en form for omvendt psykologi fungerer like så godt på meg som på en 5 åring. Kan jeg ikke trene så VIL jeg trene 😉
Nå som piffen er kommet tilbake kan jeg nesten ikke styre meg, går rundt og tvinner tommeltotter mens jeg venter på at Ember skal bli helt frisk. Jeg håper å få trent litt til helgen, noe jeg vet også den gule gjør. Nå som formen begynner å bli bra MÅ denne labben snart få kvittet seg med litt energi om det skal være levlig å ha den i hus!

LP-leir

Denne langhelgen tilbringes i Arendal, i ekte Sørlandsidyll. Hovedformålet med reisen er en 4 dagers lp-leir med Siv Svensen, men jaggu har jeg ikke fått feriefølelsen på kjøpet!  Hittil har vi hatt sol hver dag og idag, da jeg gikk en liten rusletur mellom slagene, fikk jeg plutselig følelsen av å være i syden! Det var helt klar lyden av bølgene som slo inn over stranden som gjorde susen, for en herlig sommerlyd!! Ja, for Sørlandet er virkelig et sommerparadis. Jo mer jeg tenker på det jo mer har jeg lyst til å leie et lite sommerhus, med en tilhørende jolle, et eller annet sted her i nærheten. En uke med sommerlatskap, fiske, bading og det som ellers hører til.  Dette klinker godt i mine ører kjenner jeg! Kanskje til neste år? 

Ofte er det slik at man bare kan gå et visst antall kurser for en og samme instruktør, før man begynner å føle at man har hørt alt før og begynner å vurdere hvorvidt man egentlig skulle brukt kurspengene på noe mer matnyttig. Jeg kom i dag til å tenke på at dette er den 9 helgen (!!!)  jeg tilbringer på kurs for Siv uten føle et eneste snev av dette. Jeg føler jeg fremdeles får valuta for hver bidige kurskrone!!
Jeg har fått en hel haug av påminnelser, blandt annet det å ikke glemme å holde på kriteriene hva gjelder momenter. Dette gjelder spesielt eksplosiviteten i avstandsskiftene som tidligere var mye heftigere enn det de er i dag. I min jakt på en god helhet har jeg tydeligvis HELT GLEMT hvor fine de en gang var!! Selvfølgelig går det en jævel i meg når jeg blir obs på slike ting. Gjett om jeg nå skal ta tak i dette! Friske opp på kortere avstand og holde på kriteriene selv når avstanden blir større!! Dette med å holde på kriteriene er jammen ikke alltid like lett, men nå skal jeg bli som et orakel å betegne på dette. Om kort tid er det bare å spørre meg om hva det måtte være hva gjelder kriterier 😉 Dette skal ikke bare gjelde avstanden, men også momentene i z-ruta og innkallingen… ja you name it! Jeg gleder meg til å komme hjem og virkelig sette igang!

En suuuper kurs gjeng

Jeg har trent mye på forstyrrelser helt siden Ember var liten valp, men noen ganger overdriver han voldsomt for å vise hvor «flink» han er. Dette har skapt problemer for oss på stevner når han plutselig blir obs på et forstyrrende element, feks får en lukt i nesa eller synet av en enkelt hund på utsiden av ringtauet, og «klabber og babber» for å vise meg hvor flink han er til å styre unna den. Stikkordet her er PLUTSELIG! Ting som oppstår uten at han er i «forstyrrelsestrenings modus».
Han kan smette inn bak meg, gå en stoooor omvei rundt det som forstyrrer eller bare tråkke rundt i beina mine og helt glemme alt som heter jobb og posisjon. Han gjør dette som den «pliktoppfyllende» lille labben han er, men tanken er jo uansett helt feil. Jeg vil han skal overse forstyrrelser og jobbe videre, ikke gjøre et stort nummer ut av hvordan de skal unngås. Denne helgen har jeg fått masser av gode tips ift dette. Jeg må prøve å få langt opp trening på dette når han ikke er i moduset «nå trener vi på forstyrrelser», for er han først i dette moduset- har luktet lunta på hva vi holder på med, så går det vanligvis glatt. Vanskeligheten oppstår altså først når alt tilsynelatende virker enkelt og greit og det så PLUTSELIG oppstår en vanskelighet. Jeg ser for meg at han tenker «uææææææ, jeg ser det- jeg ser det mutter’n. Se nå hvor flink jeg er til åholde meg unna».
Jeg skal legge opp trening som gir han erfaringer på nettopp dette. Gå en strekke FVF og så gå inn rett i front for en hund og gjøre en holdt etc. Gå en øvelse ellerto og deretter gå rett forbi en hel skål med godbiter. Mulighetene er mange, men fellesbetegnelsen er at jeg må påse at han ikke venter forstyrrelsene. Dersom han begynner å trekke seg- ikke ville sitte i posisjon eller gjemmer seg bak meg skal jeg ikke la han «unnslippe» vanskeligheten, slik jeg lenge har gjort. Jeg skal ikke gjøre det lettere for han ved å kommandere han inn i posisjon eller flytte på min posisjon for å minne han på hva han skal, jeg skal rett og slett la han SELV jobbe seg inn!! Wiiiii… dette skal bli som en artig lek, jeg vet vi kommer til å ha det gøy underveis!

Vi har gått noen kjeder og jeg har heldigvis fått lagt ny verdi i momenter jeg har neglisjert. Ofte er det slik at vi helt «glemmer» å belønne de enkle momentene i kjedene, for det er så mange krevende momenter man gjerne heller vil forsterke. Vel, det dreier seg kanskje ikke om «heller», det dreier seg mest sannsynlig om hvor vi selv har fokus og hva vi selv syntes er vanskelig. Selv har jeg en lei tendens til å belønne på nogenlunde samme steder: i ruta, på stå- eller dekk momentet i innkallingen, idet hundene velger rett apport i dirigeringen eller idet den gjør et supert stå- sitt eller dekk moment under marsj/ i mannekengen. Ofte glemmer vi helt det enkle ned-dekket idet innkallingen starter, at hunden sitter og selv tar kontakt/er klar før en øvelse eller løper til kjegla! Kanskje er andre flinkere enn meg, men dersom vi snakker om å «dryppe forventning» rundt om i HELE programmet har hvertfall ikke jeg klart å gjøre leksa mi skikkelig!! Skjerpings!!

Ellers har jeg fått MASSE god hjelp til å VIRKELIG ta tak i elite momentene!! I min naivitet tar jeg meg selv i å tenke at «Dette har jeg aldri gjort før, så dette går sikkert bra». Såvisst har vi våre greier, blandt annet ruta, men jeg kjenner en utrolig deilig optimisme etter dette kurset. Nå har jeg fått gode råd, kyndig veiledning, fått øvd meg i praksis og vet nå hva jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake på treninger hjemme! Jeg har kjøpt litt nye verktøy denne helgen om dere vil 😀 Dette skal bli en ÅHÅÅÅååååå så kul høst, med avstandskommanderinger, mannekenger, elite-ruter og apport dirigeringer. Jeg kunne umulig vært mer tent!!!:D

Til sist, men ikke minst: Takk til alle deltakere som har toppet kransekaken og gjort dette til et usedvanlig godt kursminne 😀

Rekruttsamling med landskamp

Jeg har klødd i fingrene hele denne uken etter å få skrevet denne bloggen, men da uken har blitt tilbragt i Femunden (uten nett såklart) har jeg måttet smøre meg med tolmodighet. Borte bra men hjemme best, ja for her er det fritt for mygg OG INTERNETTOPPKOBLING 🙂

Forrige helg bar det altså avsted til Sverige, på Ember og min sin første rekruttsamling. Alle rekruttene møttes på fredagen, spiste middag og ble bedre kjent før det braket løs lørdag med landskamp mot de svenske rekruttene. Det hele var litt av et arrangement! Anne Lise Ytreberg fungerte som lagleder, og en UTMERKET som sådant! For en helt grønn rekrutt som megselv var det utrolig betryggende å vite jeg var i gode hender. LP regelementet samt selve innholdet i kl1-3 er noe forskjellig i Norge og Sverige, og jeg var derfor litt spent på hvordan dette skulle løse seg. Da jeg skulle gå i kl3, for svenske dommere, var jeg usikker på om jeg skulle få gå etter det norske regelverket- og om de svenske dommerene kjente til dette.. Men Anne Lise ordnet opp og da jeg skjønte jeg kunne dra et lettelsens sukk senket skuldrene seg. Ja jeg følte rett og slett alle rekruttene var i de beste hender!

Som jeg nevnte ovenfor var det virkelig litt av et arrangement!! Stevnet var lagt opp som et mesterskap, slik det blandt annet var i VM, med 2 ringer. Først bar det inn i ring 1- for fellesdekk, før det bar rett over i ring 2- for fellessitt. Transporten mellom ringene gikk meget radig da det hele var taimet perfekt. Det var hverken mulighet til- eller lov til å belønne hunden mellom ringene. Alle i min «pulje» gikk radig etter hverandre, med hundene i posisjon, fra ring1 til ring2. Til tross for at Ember syntes det var fryktelig rart å gjøre fellesøvelsene i to forskjellige ringer (han var sikker på at vi var på vei ut til belønningen idet vi gikk ut av første ring) ble vi tildelt 10 på begge fellesøvelser.
Etter fellesøvelsene bar det, etter kun et fåtall minutter, inn i ring1 igjen for vår del. Ember og jeg var første startende i kl3.
Tilbake i ring1 var rekkefølgen på øvelsene følgende:
FVF: 8
Sitt under marsj: 8,5
Innkalling med dekk: 8
Apport over hinder: 9

Så bar det over til ring2 for siste etappe, nemlig:
Ruta: 6
Metall apport: 10
Neseprøve: 10
Avstandsdirigering: 8.5
Helhet: 8

Ember og jeg var eneste norske rekrutt i kl3 og konkurrerte mot 10 svenske «talanger» i klassen. Det holdt til en 2 plass i klassen, med 274,5 poeng. Slett ikke dårlig det 😉
Vinneren av klassen ble svenske Erika Gull. En vel fortjent seier med et aldeles NYDELIG program! En virkelig fryd for Lpøyet!

Alt i alt kan jeg ikke si annet enn at det var en UTROLIG artig opplevelse å få gå et slikt stevne!! Ember jobbet godt og jeg er kjempefornøyd med innsatsen. Det ENESTE jeg syntes var litt surt var at de to tingene vi har jobbet MYE med i det siste IKKE satt 😦 Det ble 6 på ruta og vi mistet poeng grunnet dårlige neddekker og dobbeltkommandoer på disse (fra utgangsposisjon) i både innkallingen og avstandsdirigeringen. Jaja.. da vet vi hva vi har å jobbe videre med!!

Resterende norske rekrutter gikk alle i elite og landskampen var lagt opp slik at de 5 beste resultatene på hvert lag, på tyvers av klassene, talte. Svenskene ble desverre for sterke for oss denne gang, da resultatene til slutt ble 1389 poeng til Sverige og 1308,50 til Norge. Jaja.. bare VENT til neste år! Da tar vi garantert råtta på dem 😉
Uansett utfall var det utrolig artig å gå en lagkonkurranse da dette er nok en «første» for min del. Man skulle kanskje tro at man følte et litt ekstra press for å prestere, men tro det eller ei.. det var ikke tilfelle. Ikke for egen del i alle fall. Vi ble alle coachet av Anne Lise om å gjøre vårt beste, og at det var bra nok i massevis. Vi fikk beskjed om å «redde» de øvelsene som kunne reddes dersom det skjedde noe uventet, gjennom dobbeltkommandoer eller annet som måtte til.  Det er tross alt bedre med en 6 enn en 0 når alle poenger drar for laget!!!

Og for et lag!! For noen utrolig trivelige, blide og glade, og ikke minst dyktige deltakere!! ALT I ALT VAR DETTE EN UTROLIG ARTIG OPPLEVELSE JEG VIL LEVE LEEENGE PÅ!

Rekruttlaget

Lørdag kveld gikk med til en kjempe spennende forelesning med Thomas Lundin, om hvordan dommere tenker samt bedømmer i store mesterskap. Thomas dømte selv bl.a i VM i Salsburg nå i år og hadde mange MEGET interessante betraktninger, erfaringer og poenger å komme med. Det viser seg at måten vi dømmer på her i norge skiller seg i STOR grad fra måten internasjonale dommere dømmer på. Man skulle kanskje ikke tro at forskjellene var så store, da vårt regelverk er en oversettelse av det originale engelske regelverket fra FCI, men så feil kan man altså ta! Etter denne helgen har jeg lært at til og med svenskene- som er så nærme oss- tolker dette regelverket anderledes enn vi. det florerer altså flere forskjellige oversettelser av det orginale regelverket, og alle tolker det forskjellig! Jaja, mer om det senere dersom noen skulle være interessert!!

Søndagen gikk med til trening, og igjen: FOR en trening. (Ja, dere skjønner sikkert nå at denne helgen var KNALL på alle mulig måter)
Jeg kan ikke få understreket mange nok ganger hvor viktig det er å trene med utdøvere som tenker litt anderledes enn seg selv. Mange kvier seg for dette, men med forskjellige tilnærminger til utfordringer samt det å lese hund på dukker det gjerne opp nye ideer og nye måter å løse flokene på! Denne helgen fikk jeg hjelp til «neddekk-problematikken» samt Ember’s seige «sitter» i mannekengen. Jeg fikk råd av en meget dyktig og erfaren hundetrener, som tenker og trener litt anderledes enn hva jeg selv gjør, og løsningene var geniale!! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde aldri i livet hadde kommet på disse løsningene selv. Bare disse rådene var verdt hele helgen i seg selv!!
Jeg skal komme tilbake til disse rådene senere, for disse fortjener virkelig en bloggpost for seg selv!

Nå skal jeg derimot komme meg i seng. Etter en helg som denne- og deretter en hel uke på fjellet skal jeg endelig sove en natt i min egen seng!!! Jeg vil derimot benytte anledningen til å anbefale alle som innehar en lidenskap for LP om å søke om rekruttplass! Helgen i Sverige ga mersmak for min del og jeg vil søke om og om igjen, og håpe på plass!
Reglene rundt rekrutt samlingene finner dere på LPnorge, under fanen «rekrutter».

Sløve helg

Dette har vært helgen for stor rengjøring og sløving. Det høres kanskje kjedelig ut, men har vært FANTASTISK!! 😀
Det så ikke ut i heimen og jeg kan ikke huske sist jeg tilbragte en hel dag med å gjøre INGEN TING!! Det er hvertfall 4 uker siden sist!
Lørdagen hev jeg gutta ut på joggetur og satte igang. Rydding, støvsuging, gulv- og tøy vask. Det var selvsagt en GRUNN til at jeg MÅTTE ta tak i det akkurat på lørdag. Min kjære søster Monica og hennes mann skulle nemlig komme på besøk lørdag kveld, og selv om de har hund selv tenkte jeg de sikkert ville sette pris på et måltid samt en plass i sofaen uten masser av labradorpels! Å vaske er virkelig noe av det kjedeligste jeg vet, men hvor utrolig deilig er det ikke å slenge bena på bordet og betrakte den skinnende rene og pene herligheten etterpå!!!
Etter en liten pust i bakken kom bilen kjørende inn på gårdsplassen og den første som hoppet ut var skjønneste Selma. Det viste seg etterhvert at det var fler enn meg som syntes hun hadde «det lille ekstra» og Ember fikk virkelig flørtet fra seg ila kvelden

Flørting på høyt plan

Idag morges stod jeg opp, spiste frokost og har deretter gjort omtrent ingen ting. Lest litt i bok, sovet på sofaen, lest litt til, spist, sett på en film, duppet av under filmen, gått en liten tur med hundene, sittet litt foran dataen og lest litt til. Herlighet så deilig!!! Det eneste problemet er at jeg nå egentlig burde vært i seng da pliktene kaller imorgen tidlig, men nå er jeg jo så uthvilt at det er helt utenkelig å få sove 😉
Jaja, kanskje uansett greit med en «lade batteriene» dag for neste helg braker det jo løs!!

Kjede snutt

Jeg har gått endel kjeder i det siste og må si jeg er så imponert over hvor stabil Ember virker. (Litt redd for å få dette jinxet nå når jeg skriver det, men satser på at det bør gå greit 😉
Helgen Siv var her gikk vi 2 kjeder, en på 5 øvelser og en på 3, samt at vi mandag gikk hele kl 3 programmet. Igår gikk vi en kjede på 4,5 igjen slik at det varieres både med hensyn til lengden på kjedene, rekkefølgen på øvelsene samt momentet jeg belønner. Det dukker selvsagt opp litt, blandt annet en altfor ivrig/uryddig sakte marsj og et dårlig grep om metallen, men det er lenge siden det har oppstått noen direkte store feil i kjedene…. Og det er DET jeg er aller mest fornøyd med!!!
her er en snutt fra den korteste kjeden sist helg:

Treningshelg

Da jeg hørte Siv skulle til Hønefoss denne helgen for å holde kurs tenkte jeg at det var viktig å smi mens hjernet var varmt. Jeg brukte mine små grå og kom opp med en finurlig plan på hvordan jeg kunne lokke henne til meg etter kurskveldene, slik at jeg både kunne kose meg med det hyggelige selskapet- men ikke minst også få trent med to årvåkne øyne på meg til enhver tid!
Planen ble iverksatt etter alle kunstens regler, og vips (ja han var forsåvidt også med) kom Siv på fredags kveld.

Først ble det trening i hundeparken, og Wow for en trening det ble. Jeg ELSKER Siv! Jeg ELSKER å få direkte tilbakemeldinger, tips/råd som gjør at det går opp et lys for meg (som jeg aldri hadde kommet til å tenke på selv) samt det at noen tar meg på fersken og ARRESTERER MEG PÅ DET når jeg prøver meg på juks og fanteri!! 😉
Vi fikk hjelp med Ruta, det momentet som fremdeles skaper desidert mest hodebry, gikk en konkurransemessig kjede og fikk til slutt en utrolig artig utfordring. Dere vet hvordan det gjerne ser ut når man er ferdig med å trene? Det ligger neseprøver strødd rundt omkring, en rute og noen kjegler står gjerne framme. En stol eller tre står litt spredd utover treningsplassen og et hoppehinder står midt i alt rotet. Ja og så alle lekene da… med Siv tilstede ser det ofte ut som om det har regnet leker!! Vel, med alle disse forstyrrelsene ute fikk jeg spørsmål om jeg tok en utfordring, og litt nølende svarte jeg ja… For jeg kjenner jo lusa på gangen. Siv har det alltid med på puche meg ganske grådig, dra meg ut av komfortsonen min. Det er jo selvfølgelig vel og bra det, men jeg skal ikke nekte for at det noen ganger gjør litt vondt 😉

Vel, uansett: jeg ytret et litt usikkert og forsiktig Jaaaaa (??!?).. Og det var startskuddet, da var Siv igang!
«Du ser de to apportene der borte? De skal Ember hente og du har ikke lov til å rikke deg fra det punktet du står på nå». Jeg lot blikket gli over treningsplassen, og tror dere ikke det faktisk lå to apporter, fra apportdirigeringen, laaangt utpå plassen. Skulle Ember hente disse måtte han først løpe gjennom en rute, tråkke over en hel haug av leker, passere en kjegle eller to før han kom fram. Og så uten å ha sett at jeg hadde hevet de først!
Denne første oppgaven gikk egentlig ganske greit takket være den lille jakttreningen jeg har lagt ned. Vi har både utsendinger og dirigeringer så apportene kom ganske greit inn. Meeennn, dette var tydeligvis bare startskuddet! Vi fikk fler og fler oppgaver og jeg må bare si at Siv har en fantasi av de sjeldne. En av oppgavene bestod blandt annet av å sende han til en spesifikk kjegle- som selvfølgelig ikke var den nærmeste men den allllller lengst bort, videre rundt en stol- på heelt andre enden av lokalet, kommandere dekk på veien inn til meg igjen og gjøre et avstandsskifte før han fikk komme inn i utgangsstilling. Phu… Og slik fortsatte oppgavene.
Det var UTROLIG KULT!!! Finnes det en bedre måte å gereralisere signalene og sikkre seg at hunden virkelig har forstått hva de oppgavene du gir går ut på? Og det hele ble gjort som en artig lek! Vi brukte lang tid på noen av oppgavene, men fikk de til til slutt. NESTEN alt var lov, jeg kunne belønne så mye jeg ville underveis, stoppe hunden-dirigere på nytt og bruke alle de signalene han kan… ja om han måtte rygges inn til kjegla spilte det ingen rolle bare han kom seg dit! Det ENESTE som var strengt forbudt var å gjøre det lettere for megselv ved å bevege meg rundt på treningsplassen. Jeg MÅTTE stå på det tildelte punktet 😉 Denne leken skal jeg jammen meg leke mer!!!

Når vi kom hjem fra hundeparken var det tid for mat, vin, skravling, vin, vin, tøys og tull, vin, musikk, vin, vin og så senga. Jeg som vanligvis er ganske kjedelig fikk bevist at også jeg kan være helt om natten og helt om dagen, for til tross for at jeg måtte stirre leeeenge rett i taket når jeg gikk og la meg kl 0200 så var jeg jammen meg oppe kl 0630 for å trene mer hund!

Viiiiiin

Vi fikk skviset inn halvannen times trening på lørdagen før Siv måtte avgårde for å holde kurs, igjen ble det noen supre økter. Vi jobbet videre med ruta, tok fram apportdirigeringen igjen (denne har ligget en stund på hylle), trente FVF og avsluttet det hele med momenttrening på neddekk. Ember har begynt å ikke legge høyre aldbue helt nedi bakken idet han dekker, noe som kostet oss sure poeng i Hønefoss. I fellesdekken finn vi 0,5 poeng trekk fordi han ikke dekket helt ned og først ETTER AT JEG VAR GODT I SKJUL beveget beinet for å legge seg korrekt. Det samme skjedde i øvelsen innkalling med dekk, og til slutt toppet det seg på avstanden der jeg måtte gi han en dobbeltkommando ned for å sikkre at han ville få gode skifter.
Jeg fikk gode råd, blandt annet å kommandere og VENTE HAN UT, til han ligger tungt før jeg belønner. Denne problematikken har mest sannsynlig med forventning og belønningsplassering å gjøre…. ja så da må vi snu både forventningen og plasseringen. Denne lørdagen måtte jeg vente leeenge før han seg ned i en god posisjon, men allerede ila økten så jeg en liten forskjell.

På ettermiddagen ble det først en liten høneblund, deretter en tur til Sandvika storsenter for å møte familie og etter litt shopping bar turen til Hønefoss for grillfest hos Christine.. En kjempekoselig sammenkomst der jeg fikk hilst- og skravlet med mange kjente jeg ikke har sett på leenge. At jeg i tillegg fikk hilst på Hanna, den nye jaktlabbestjernevalpen til Charlotte, var ekstra artig!! Med et rimelig heftig program de seneste dagene ble det derimot ingen sen fest.
Vel hjemme bar det omtrendt rett i seng før vi var oppe kl 0600 (!!!!!!) for å rekke å trene litt igjen før kursstart til Siv kl 0900. FYTTIKATTA jeg var trøtt!! Jeg skjønner ikke hvordan Siv klarer det. Like blid, oppe omtrent før fuglene..

Denne treningen, søndagen, følte jeg at vi fikk et skikkelig gjennombrudd på ruta! Endelig begynner Ember å søke lenger bak! Endelig er han iferd med å spikre det punktet jeg ønsker!! Etter dette kjørte jeg en kjede før vi avsluttet med momenttrening på neddekket. Også her så jeg klar forbedring, Ember trengte ikke lenger like lang tid for å synke godt og tungt ned med begge aldbuer, og de siste repetiskjonene var bare knall fine! Ikke noe luft under høyre aldbue overhodet! Det er helt klart at de rådene jeg fikk ift dette funker! Her må vi bare fortsette å snu forventning!

Siv filmet kjeden Søndagen, håper å få kloa i den innen rimelig tid for å legge den ut her på den nye bloggen!
Dette har vært en suuuuuuuuuper helg. Jeg sitter strålende blid og glad, superfornøy og kjempemotivert i sofean og skriver dette innlegget!! Nå er det bare å kline til de siste ukene før vi skal til Sverige. Hadde vært så utrolig artig om vi klarte å vise hva vi er gode for!!

Hønefoss 05.06.12

Etter stevnet i Mjøndalshallen i Mars bestemte jeg meg for å gå noen flere kl3 stevner. Jeg ville Ember litt mer rutine, på mindre utendørsstevner, uten de helt store forstyrrelsene. Stevnet i Mjøndalshallen gikk forsåvidt fint, men forstyrrelsene var store og Ember datt rett som det var ut av vår boble. Vi startet begge dager (både lørdag og søndag) og hanket til oss 1premie og opprykk begge dager, men på Søndagen føltes det som om vi var langt ifra på nett! Ember var enkelt og greit ikke «på jobb».

Vi trener selvfølgelig jevnt og trutt på det å tåle disse forstyrrelsene, men jeg hadde også lyst til å gi denne unge og urutinerte gutten noen stevne-erfaringer av det litt «lettere» slaget. Der det ikke ville kreve så mye av han å gjennomføre. Der VI TO – og den jobben vi skal gjøre kunne få hovedfokus. Jeg er urutinert selv også og ønsket for egen del å få noen gode gjennomføringer som føltes BRA!!  Ville liksom ikke gi meg i kl3 med en «halvveis følelse».

Ja, så da prikket jeg meg ut noen stevner nå på våren/tidlig sommer og satset på at alt skulle klaffe med litt mindre forstyrrelser tilstede. Første stevne ut, som også skulle vise seg å bli det siste ofisielle i kl3, ble kveldsstevnet til Hønefoss Hundeklubb Tirsdag 05.06. Og for en følelse jeg hadde gjennom hele programmet!!!  Ember gjorde en helt fantastisk innsats, var akkurat der jeg ville ha han ift engasjementet i øvelsene. Både detaljene OG helheten satt der den skulle. Nei dette stevnet ble virkelig et kapittel for seg!

SÅååååååå braaaaaaaaa!!!!! 😀

Vanligvis ser jeg ikke det store poenget i å henge seg opp i poengsummer. Man kan ha en knall følelse i ringen, ha en hund man virkelig føler er der man ønsker, uten å få den store poengsummen. Dersom fokus på poenger blir for stort går man glipp av å se alt det bra man fikk til, kanskje til tross for den ene lille missen som gjorde at 30 poeng plutselig fikk vinger og fløy avsted. Jeg har også vært med på å få tildelt en grei poengsum uten at følelsen i ringen har reflektert denne. Dette skjedde på Mjøndalsstevnet, jeg hadde en ræva følelse i ringen men endte til slutt opp med 278 poeng.
I Hønefoss derimot stemte min følelse og opplevelse helt overens med den poengsummen vi fikk tildelt. Hele 194,5!!

Jeg ser kanskje ikke så glad ut, men «INNI MEG» jubler jeg høylytt! ;D

Poengene ble fordelt følgende:
Fellesøvelser: 10 og 9,5
Fri ved fot: 9
Sitt under marsj: 8,5 (tregt sitt- en av de tingene vi nå MÅ ta tak i!!)
Innkalling med dekk: 9
Ruta: 8,5
Metall apport: 10
Apport over hinder: 10
Neseprøve: 10
Avstand: 8 (dk i neddekket før jeg går fra)
Helhet: 10!!

Til tross for at jeg har meldt meg på 2 stevner til i kl3 dropper jeg disse grunnet mine egne VELDIG VONDE ben, samt den uofisielle landskampen mot de Svenske rekruttene i månedsskiftet. Nå er det trening fram mot samlingen samt det å pleie meg selv som gjelder! Og SÅ.. SÅ blir det jammen meg Elite klassen til høsten! Helt utrolig å tenke på!!!