Om prioriteringer

Nå er det ikke lenge til Hundefestivalen her i Mjøndalen går av stabelen. 3 uker for å være helt presis. Jeg har selvfølgelig meldt oss på, det skulle vel bare mangle når det tar 5 min å kjøre til stevneplassen! 😉

Prioriteringene i treningen fram til start har stort sett vært ganske klare, helt til nå nylig. Etterhvert som magen har vokst frem har nemlig posisjonen under FVF sakte men sikkert krøpet lengre frem. Jeg har forsåvidt bare ventet på at det skulle skje og har hele tiden vært eplekjekk nok til å uttale at jeg tror det er et spm om kriterier- hvorvidt du lar det skje eller ikke, noe jeg forsåvidt fremdeles tror på.
Det er bare en hake… i hvilken grad skal man prioritere det framfor andre ting fram mot start??!?
Jeg er nemlig en stor tilhenger av ENTEN-ELLER, SVART- ELLER HVITT.For hva lærer hunden av å noen ganger bli feilet for en dårlig posisjon mens man andre ganger slipper det gjennom. Det ville hvertfall langt ifra bli den effektive læringen jeg er på jakt etter.  Hadde jeg skullet sette alle kluter til ift posisjonen ville det altså by meg sterkt imot å slippe gjennom «nå og da», som feks i mannekengen, en transport eller i en kjede.
Det er bare det at det nettopp er denne type trening vi trenger fram til start! Det er kjeder og konkurranserettet trening som i utgangspunktet var prioriteringen de siste 3 ukene!!

Ja så hva gjør man da folkens? Hva mener dere?
Skal man

a) la være å trene FVF, eller i det minste trene det så lite som mulig.
Legge oppkjøringen til stevnet, kjedene og konkurransetreningen, opp slik at jeg går minst mulig FVF, men fokuserer på de andre øvelsene? Isåfall må jeg jo regne med at FVF’en kan bli virkelig dårlig på stevnet. Jeg må i tillegg dessuten transportere hunden «løs» mellom øvelsene, noe jeg ikke i utgangspunktet er spes fan av med Ember. Det fører fort til at han faller ut av vår lille boble.
Det jeg derimot er mest redd for: Vil denne fremgangsmåten føre til at vi drar med oss en unote til senere? At manglende fokus på den dårlige posisjonen vil «smitte over» til den dagen magen er tilbake til normalen.

B)  ta tyrene ved hornene og tenke at dersom man tar tak i dette nå- ja så vil det også være med å befeste posisjonen ytterligere til senere. Til magen er borte, barnet har kommet og vi igjen skal ut å trene samt starte.
Skal jeg kjøre STEINHARDE kriterier og momenttrene FVF og mannekeng for seg selv, og heller kjede alle de andre øvelsene? Jeg KAN jo ha samme øvelse opp til flere ganger i en og samme kjede, så lengre kjeder kan vi såvisst få til uten de to øvelsene med mest FVF. Jeg kan gjøre det samme når det kommer til konkurransetreningen, bare la være å utsette FVF for dette.

Eller har dere kanskje andre alternativer??

Innvendingen mot det siste alternativet er at jeg da mest sannsynlig må lære Ember helt nye referanser- eller gi han helt nye tanker om dere vil, når det kommer til hva han faktsik skal gjøre i FVF. Jeg funderer på om det er verdt det?? Er det verdt det å knote med å gi hunden en helt ny tankegang i FVF når den fram til nå har fungert helt utmerket?? Joda, jeg har hatt skjeve og til dels trene holdter, men POSISJONEN har jo vært bra!! Blir det «stor ståhei for ingenting» eller ville det være en bra ting? Denne magen vil jo bli borte mener jeg… Jeg er ikke fet for alltid 😉

Og så helt til slutt: Hvilken «nye oppgave» skulle jeg isåfall lært han å fokusere på når vi går FVF??
Å kun følge venstrebeinet bortfaller da jeg har lært han å også følge det høyre. Løfter jeg mitt høyre ben betyr dette så mye som «løft på rumpa, vi skal to skritt til venstre».
Kanskje en slags target da eller?? Hahahaha… nei sannelig om jeg vet. Kom gjerne med forslag.