Nå er det ikke lenge til Hundefestivalen her i Mjøndalen går av stabelen. 3 uker for å være helt presis. Jeg har selvfølgelig meldt oss på, det skulle vel bare mangle når det tar 5 min å kjøre til stevneplassen! 😉
Prioriteringene i treningen fram til start har stort sett vært ganske klare, helt til nå nylig. Etterhvert som magen har vokst frem har nemlig posisjonen under FVF sakte men sikkert krøpet lengre frem. Jeg har forsåvidt bare ventet på at det skulle skje og har hele tiden vært eplekjekk nok til å uttale at jeg tror det er et spm om kriterier- hvorvidt du lar det skje eller ikke, noe jeg forsåvidt fremdeles tror på.
Det er bare en hake… i hvilken grad skal man prioritere det framfor andre ting fram mot start??!?
Jeg er nemlig en stor tilhenger av ENTEN-ELLER, SVART- ELLER HVITT.For hva lærer hunden av å noen ganger bli feilet for en dårlig posisjon mens man andre ganger slipper det gjennom. Det ville hvertfall langt ifra bli den effektive læringen jeg er på jakt etter. Hadde jeg skullet sette alle kluter til ift posisjonen ville det altså by meg sterkt imot å slippe gjennom «nå og da», som feks i mannekengen, en transport eller i en kjede.
Det er bare det at det nettopp er denne type trening vi trenger fram til start! Det er kjeder og konkurranserettet trening som i utgangspunktet var prioriteringen de siste 3 ukene!!
Ja så hva gjør man da folkens? Hva mener dere?
Skal man
a) la være å trene FVF, eller i det minste trene det så lite som mulig.
Legge oppkjøringen til stevnet, kjedene og konkurransetreningen, opp slik at jeg går minst mulig FVF, men fokuserer på de andre øvelsene? Isåfall må jeg jo regne med at FVF’en kan bli virkelig dårlig på stevnet. Jeg må i tillegg dessuten transportere hunden «løs» mellom øvelsene, noe jeg ikke i utgangspunktet er spes fan av med Ember. Det fører fort til at han faller ut av vår lille boble.
Det jeg derimot er mest redd for: Vil denne fremgangsmåten føre til at vi drar med oss en unote til senere? At manglende fokus på den dårlige posisjonen vil «smitte over» til den dagen magen er tilbake til normalen.
B) ta tyrene ved hornene og tenke at dersom man tar tak i dette nå- ja så vil det også være med å befeste posisjonen ytterligere til senere. Til magen er borte, barnet har kommet og vi igjen skal ut å trene samt starte.
Skal jeg kjøre STEINHARDE kriterier og momenttrene FVF og mannekeng for seg selv, og heller kjede alle de andre øvelsene? Jeg KAN jo ha samme øvelse opp til flere ganger i en og samme kjede, så lengre kjeder kan vi såvisst få til uten de to øvelsene med mest FVF. Jeg kan gjøre det samme når det kommer til konkurransetreningen, bare la være å utsette FVF for dette.
Eller har dere kanskje andre alternativer??
Innvendingen mot det siste alternativet er at jeg da mest sannsynlig må lære Ember helt nye referanser- eller gi han helt nye tanker om dere vil, når det kommer til hva han faktsik skal gjøre i FVF. Jeg funderer på om det er verdt det?? Er det verdt det å knote med å gi hunden en helt ny tankegang i FVF når den fram til nå har fungert helt utmerket?? Joda, jeg har hatt skjeve og til dels trene holdter, men POSISJONEN har jo vært bra!! Blir det «stor ståhei for ingenting» eller ville det være en bra ting? Denne magen vil jo bli borte mener jeg… Jeg er ikke fet for alltid 😉
Og så helt til slutt: Hvilken «nye oppgave» skulle jeg isåfall lært han å fokusere på når vi går FVF??
Å kun følge venstrebeinet bortfaller da jeg har lært han å også følge det høyre. Løfter jeg mitt høyre ben betyr dette så mye som «løft på rumpa, vi skal to skritt til venstre».
Kanskje en slags target da eller?? Hahahaha… nei sannelig om jeg vet. Kom gjerne med forslag.
Har du mistet suget i treningen? Er du gått lei eller er du kanskje bare frustrert?
Det er fryktelig lenge siden jeg kjente noe slikt i egen trening. Joda, man kan bli frustrert, men på meg fungerer det litt som bensin på bålet. Er det noe som ikke fungerer slik jeg ønsker skal jeg HVERTFALL få det til! Selvsagt har jeg dager som er bedre enn andre, ja noen dager er jeg en skikkelig surpump og burde kanskje helst ha holdt meg hjemme… men det tilhører sjeldenhetene.
Jeg vet sannelig ikke hvorfor det er slik, at jeg stort sett alltid er klar og gira på hundetreningen. At jeg har svært få «nedturer» mens andre til stadighet «går lei». Stadig hører jeg om andre som «tar seg fri» en periode for å finne tilbake til motivasjonen. Jeg skjønner ikke hvordan man i det hele tatt kan «ta fri» fra en hobby. Fra jobben JA, men fra hobbyen sin?? Er ikke det noe man gjør nettopp for GLEDEN sin del? Noe som gir en overskudd til resten av hverdagen?
Kanskje er det nettopp det at det ikke lenger er en HOBBY for enkelte? At man tar det hele FOR seriøst? Hele tiden sammenlikner seg selv med andre og lar seg «knekke» om man ikke er «flink nok»?? At man har gått fra å være en glad amatør til tja… å føle på et eller annet press som i virkeligheten ikke er der?? Nei sannelig om jeg vet. Dersom det er noen som kan gi meg et godt svar vil jeg fryktelig gjerne at dere skriker ut, slik at jeg kan sky denne årsaken som pesten! 😉
Amatør kommer fra det latinske uttrykket amare, som betyr å elske. Jeg rett og slett elsker det å trene hund og derfor vil jeg holde på denne «glade amatør» holdningen!
Jeg holder på med hund fordi jeg elsker å lære nye ting, finne ut av hvordan best mulig tilrettelegge for MIN hund, fundere og planlegge treningen, prøve meg frem og ikke minst føle et samhold med likesinnede! For meg er dette en hobby, den er viktig og gir livet mye mening, men det er og blir en fritidsinteresse. Jeg elsker derimot å bruke tid samt investere i hunderiert og hadde jeg skullet «ta fri»… ja da hadde plutselig mye av det innholdet jeg setter slik pris på i hverdagen blitt borte. Å gå lengre perioder uten trening gjør jeg ikke frivillig 😛
Flere har reagert når jeg har uttalt at det viktige for meg IKKE er å starte, at jeg egentlig ikke noe glad i å konkurrere men gjør det mer enn noe annet for å se om det vi har trent på fungerer i den settingen det var tiltenkt. Om momentene holder selv i lengre kjeder, i et vanskelig miljø, på FØRSTE FORSØK etc etc. Noen blir til og med litt provoserte og lurer på hvordan et menneske som ikke er glad i å konkurrere kan holde på med konkurransesport. Svaret er ene og alene PÅ GRUNN AV ALT DET ANDRE RUNDT! 😀
Jeg lurte et sekund på om det var meg det var noe galt med, helt til jeg leste Mona Kjernholm sin blogg om akkurat dette temaet! Hun skrev i sin blogg at «Visst tävlingarna är kul, men det är resan dit som är huvudsaken och det som ger mig mest.» Å som jeg kjenner meg igjen i dette!!!
Hun deler videre med seg noen av sine «kulstrategier», strategier som gjør at vi selv kan være aktive og bevisste i forhold til det å forme fram hva vi føler for våre hobbyer, snarere enn det å la ytre faktorer (eller kanskje bare følte slike- uten at de egentlig er der) påvirke for mye.
Hun nevner:
– Det å justere sine målsettninger utifra livets forutsetninger! (tid, jobb, hjem og familie)
– Å finne ting man er fornøyd med!
– Å se hva som kan bli bedre!
– Å omgi seg med mennesker som gir en energi!
– Å omgi treningen med hyggelige innslag/ ting (kaffepauser, det å skravle litt, turer…)
– Fokusere på sånt man har muligheter til å påvirke og mennesker som vil deg vel
– Bruke tid på å fundere over hva man vil ha ut av sin hundetrening
– Være glad for det man faktisk har!
I fare for å bli oppfattet som en hermegås er dette strategier jeg kjenner selv også, og har benyttet meg mer eller mindre bevisst av! Jeg må derimot få tillegge EN ting:
– Å leke masse! Leke og herje med hundene! Jeg kunne nok aldri holdt på med en hundesport som satte begrensninger for leken. Jeg blir rett og slett lykkelig av det! 😀
Så om du har lett for å gå lei, kjenne et slags press, bli frustrert eller har en tendens til å vente på at motivasjonen skal komme rekende på en fjøl.. ja da syntes jeg du skal innføre strategiene ovenfor som en bevisst del av treningen!! Kanskje gleder du til og med noen andre på veien! 😉
Og siden Maximus er en så überkul type skal han få lov til å pryde dette innlegget, til tross for at det dette egentlig er lillebroren sin blogg! 😀
Jeg har sagt det tidligere og sier det igjen: jeg bor i et hunde mekka! Etter at jeg flyttet hit til Krokstadelva har det ALDRI vært enklere å trene!
Gutta og jeg ble tatt godt imot og har laget en hel haug nye bekjentskaper, vi har glidd rett inn i en fantastisk treningsgruppe, det kryr av flotte steder å trene på sommerstid- bare stenkast unna heimen og på vinteren har vi Hundeparken.
SÅ utrolig bortskjemte er vi i Drammen brukshundklubb at vi disponerer Hundeparken hele 4 timer- 2 ganger i uken!! Og så kommer det utallige muligheter til Drop-in treninger i tillegg til dette. DET er noe annet enn kalde- eller oppvarmede men våte/klissete parkeringshus! For ikke å snakke om glatte og harde underlag hele vinteren igjennom, noe som setter en stopper for hva man faktisk har muligheten til å trene!!
Nei jeg er virkelig blitt bortskjemt… noe som ikke er utelukkende positivt 😉
For det første gjør det ikke akkurat underverker for generaliseringen å trene innenfor de samme 4 veggene en hel vinter igjennom. Ruta kan liksom bare stå et antall steder… noe hunden finner ut av rimelig raskt. Innendørs dukker det sjelden opp «naturlige forstyrrelser», slike man virkelig ikke får trent nok på. De forstyrrelsene man som fører ikke har noe kontroll på, som bare dukker opp helt plutselig uten at man har fått forberedt seg på de! Som en «løs hund i bakken» eller et barn som kommer på akebrett rett over plassen idet du skal sende ut til en kjegle. DET er forstyrrelser det!! 🙂
Det å ta på seg VARMEDRESSEN, for å trene ute i noen minus grader, har denne vinteren krevd så mye mer enn før. Huff.. bare tanken på det å fryse av seg fingrene 😦
Det vil si helt til man igjen oppdager at noen minusgrader bare er friskt og godt, når man får inn en knallfin økt en søndags formiddag med en fantastisk gjeng!! Litt neglesprett gjør vel ingen ting når en barsk labrador oppdager at han faktisk KAN hente apporter til tross for at en hormonell jypling av en Riesenhanne går rundt pisser ned «hele plassen hans», for ikke å snakke om å være så uforskammet at han står og piper opphisset i kulissene!! 😛
Så utrolig godt vi har av å komme oss litt ut av de vanlige treningsrammene! DETTE skal jeg gjøre mye mer av i vinter!! 😀
Under følger bilder tatt av mesterfotograv Lisa Selin:
En av de mest anvendbare ferdighetene jeg har lært mine hunder er det å runde en stol.
For å være helt ærlig slo det meg ikke da jeg lærte det inn at jeg skulle få brukt det til så mye forskjellig! Jeg er rimelig sikker på at jeg lærte det inn med tanke på stå- og dekk momentene i innkallingen, men etterhvert som tiden går har det dukket opp fler og fler bruksområder for denne ferdigheten- eller «leken».
I dette innlegget kommer jeg ikke til å skrive noe særlig om hvordan det læres inn, annet enn at man både kan shape og lokke fram atferden «rundt stolen»- for deretter å gradvis øke avstanden man sender hunden ifra. Dette innlegget skal nemlig vies til å gi deg noen tips- eller forslag til hva du kan bruke den ferdige atferden til!
Oppvarmingsrutine- få hunden i modus
Alle hunder er forskjellige. Noen trenger å roes ned med selvkontroll øvelser for at de skal kunne prestere optimalt i en kjede, eller på stevnedage,n mens andre må dras opp litt skikkelig for å få blodpumpa igang. Har du en hund av den sistnevnte typen, som behøver litt hjelp til å trykke skikkelig på gassen for å få det fokus og engasjement man ønsker, kan en jaktinnkalling med litt heftig lek eller aktiv godbit belønning være tingen! Har du en stol/stevnebag eller liknende trenger du ikke medhjelper til å holde hunden men kan klare dette helt på egenhånd!
Også i nyinnlæring av momenter er det å påse at hunden er i rett modus allerede fra start en god tommelfingerregel. Hvordan få frem heftige og eksplosive oppsitt (i avstanden) dersom du har en lavtemperert hund som fort blir «tung» i kroppen?? Jo nettopp gjennom å påse at du har den der du ønsker, i rett sinnsstemning, før du starter! Få blodpumpa igang!! En super måte å gjøre dette på… ja du gjettet rett: gjennom å sende den noen ganger rundt stolen og leke/herje litt før du setter igang. Husk at belønningene også må være aktive i denne sammenheng.
Fart inn til fører/ lade innkallings ordet med eksplosivitet
Vi ønsker alle en eksplosiv innkalling, både med og uten elitemomentene. Vi vil at det skal se ut som om hunden virkelig «tar i»! Det å løpe rundt en stol er her genial i så måte et du hverken behøver hjelpav noen andre eller det å blande inn noe dekk moment. Lær hunden å runde stolen for så å belønne/skape en forventning til belønning på vei inn- eller inne hos deg! I begynnelsen kan du gjøre litt ut av det hele: spring motsatt vei, hoi og lag lyd for at hunden virkelig skal syntes dette er topp. Rimelig snart er det derimot viktig at den lærer at det er like artig dersom du bare står rett opp og ned- i stevneposisjon. Husk å variere hvor på strekken belønningen kommer!
Dette er dessuten en fin ferdighet/situasjon å etterhvert begynne å blande inn det å sette fart på kriteriet- da de fleste hunder etterhvert opparbeider en så stor verdi for det å løpe rundt stolen at de «tåler» å feiles på en erta-berta måte. Løper ikke hunden din fort nok på vei TILBAKE, etter å ha rundet stolen, (hvor fort den løper ut spiller egentlig ingen rolle) tar du beina på nakken og løper motsatt vei mens du erter hunden med leken den akkurat gikk glipp av! Den får løpe deg ikapp, men får ikke leken denne gang. Det var rett og slett ikke bra nok. Send så på nytt og se om du får mer intensitet. Gjør du ikke det må du enten øke din egen avstanden til stolen/gjenstanden (send hunden og påse deretter å øke avstanden rask mens hunden fremdeles har ryggen til deg) eller belønne tidligere- når du ser hunden tar i på vei rundt stolen.
Når dere kommer litt lenger- og vanligvis har stor fart rundt stolen/på vei inn til deg, kan du også legge på innkallingsordet ditt for å virkelig «lade dette» med intensitet. Gi signalet «plass» eller liknende idet hunden har rundet stolen og er på vei inn. Ofte kan man se en aktivitetsforhøyning idet man gir signalet- noe som er genialt å få belønnet! Ønsker du litt mer «trøkk» i hunden fra liggende (i eliten skjer innkallingen fra liggende) kan du slenge på et dekk-moment idet den har rundet stolen og deretter gi signal «plass» mens den fremdeles er heltent og «på tærne».
Momentene i eliteinnkallingen
Jeg tipper dette er den vanligste årsaken til at folk lærer inn det å runde en stol! Når du har shapet frem momentet stå/dekk, fått dette til å fungere på avstand samt i noe bevegelse er stolen en super måte å få det hele litt mer i system på. Du får hunden unna deg- i bevegelse mot deg og kan lett legge opp vanskelighetsgraden ift hvor fort hunden løper idet du gir signal. Jo fortere hunden springer- jo vanskeligere er det å utføre de kontante- eksplosive momentene vi ønsker. I begynnelsen vil det derfor lønne seg å gi signalet om stå/dekk rett etter eller idet hunden runder gjenstand da farten som oftest er som lavest her. Lar du den løpe videre vil farten bli høyere og høyere på vei inn mot deg, inntil den sakker ned for å foreta et innsitt. Jo flinkere hunden blir til å utføre momentene i fart jo lenger kan du altså la den løpe! Husk å variere hvorvidt du gir signaler på vei inn til deg eller bare lar den springe på for å belønne farten inn. Vi vil ikke ha hunder som begynner å forvente for mange stå/dekk momenter og dermed sakker ned farten på egenhånd!!
Løpe i fart med noe i munnen
Ikke alle hunder syntes det er like ukomplisert å virkelig LØPE mens de holder noe i munnen! Enkelte ganger ønsker vi også å feks trene på det å «løpe med neseprøvepinnen» uten å blande inn søket. For å trene dette for seg, uten opptak eller søk, kan du sette sammen det å løpe rundt stolen- samtidig som hunden holder noe i munnen! Begynn på kort avstand- gi hunden apporten/gjenstanden/neseprøvepinnen og la den runde stolen. På vei inn belønner du fart og engasjement! Forkunnskaper til dette er selvfølgelig det at hunden kan gripe rundt/ holde noe som blir presentert samt holde dette helt til den hører belønningsordet/lyden, for så å slippe
Trene innkomsterpå litt avstand- både rette innsitt og dybde.
Det å trene innkomster bare på LITT avstand er noe jeg har syntes vært vanskelig. Det begynte med at jeg hev godbiter vekk fra megselv, lot hunden ta disse, for deretter å la den søke seg inn i utgangsstilling for å få belønning også der. For å være helt ærlig syntes jeg det ble MASSER av godbiter for egentlig «ingen ting». Hunden fikk godbiter så og si gratis i tillegg til at jeg ikke likte tanken på å kaste en godbit avgårde når innsittet var for dårlig til å belønnes.
Når jeg nå har benyttet stolen har jeg eliminert de to aspektene jeg tidligere ikke har likt, men fremdeles fått trent både dybden på innsittene og hvor rette de er for seg! I tillegg til dette er det lett å variere den avstanden hunden må løpe – samt farten den kommer i for å gjøre innsittet, noe som er med på å gjøre innsittet lettere eller vanskeligere for hunden!
Grunnferdighet til fremadsendinger ut til kjegler
Det finnes sikkert tusen forskjellige måter å lære hunden fremadsendinger på, det at den løper ut til en kjegle for deretter å bli sendt videre til enten en rute eller apport. En av de metodene jeg har sett og liker er det å lære hunden å runde en kjegle på signal. På denne måten bygger hunden en forventning til kjeglene, men ikke nødvendigvis til å stoppe opp ved disse. Det at hunden selv stopper får man nemlig poengtrekk for i konkurranse, det skal se ut som om hunden hele tiden er i bevegelse til den får signal om å stoppe opp. Hunden skal utføre på signal, ikke på egenhånd!Det er i tillegg lettere å stoppe hunden innenfor den radius som er satt (ca. 2meter) dersom den vei rundt noe, og dermed allerede har sakket farten noe, kontra springer alt den har rett framover og forbi kjeglen. Her kommer det å løpe rundt stolen som en fin forkunnskap, har den lært dette er det easy-peasy å generalisere dette over på kjegle!
Lære hunden å foreta et neseprøvesøk også i en mer oppildnet/giret sinnstilstand
Når vi først lærer hundene søket på neseprøven er vi supernøye med å ha den i rett sinnsstemning! For å få et rolig, nøye og avbalansert finsøk påser vi at hunden er forholdsvis rolig og avbalansert, vi lar den foreta søket på nært hold for at de ikke skal «kave seg opp» på veien bort og vi belønner som oftest med rolige belønninger.Når hunden derimot har etablert et godt finsøk må den også kunne foreta søket i en litt mer oppildnet tilstand. Noen hunder er slik at de går seg opp når de befinner seg innenfor stevnebåndene, belønningen uteblir over en lengre periode og de har gått ex-antall øvelser allerede. Det ER vanskeligere for ALLE hunder å foreta et rolig søk når de befinner seg i en mer giret tilstand, men for de hundene som går seg opp på konkurranse er det spesielt viktig å lære de å foreta et søk også i stor fart/ giret sinnstilstand. Det å bruke en stol til å sende de ut på søk er i så måte et fint verktøy da du lett kan styre hvilken avstand du vil ha samt hvor giret du vil ha hunden. Er det vanskelig nok å bare sende den rundt stolen i et søk eller skal du gire den opp ytterligere gjennom litt heftig lek før du sender rundt stolen og rett i søket??
Apport dirigering- selve dirigeringen
Se på Fanny Gott sin video nedenfor….. Bare fantasten setter grenser for hva man kan bruke det å «runde noe» til!
Og så en Video av Amokk-jentene. Denne viser flere av tipsene ovenfor
Da har jeg for første gang redigert en video MED LYD!! Så gøy!! 😀
Det ble desverre ikke like mye film av alle jentene da jeg pent måtte finne meg i å bruke av de snuttene jeg fant på mitt eget kamera!
Denne helgen gikk et av årets virkelige store høydepunkt av stabelen.. ENDELIG var det klart for årets første «Champagne treff»!
Det hele begynte for akkurat et år siden, da en gjeng jenter var samlet på kurs og fant ut at vi alle trivdes svært godt i hverandres selskap samt ønsket en coaching-gruppe!
En gruppe som kunne dra av hverandres kunnskap og gjennom trening samt diskusjon/refleksjon få fram hverandres potensiale!!
Jeg tittet gjennom den gamle bloggen og jammen fant jeg ikke et innlegg jeg skrev etter dette kurset i januar 2012: SVIMER PÅ TUR!
Helgen har blitt benyttet til hundetrening, hundetrening, diskusjon, latter, hundetrening, resturant besøk, champagne- eller Farris konsum (måtte jo bli alkoholfritt for meg denne gangen- men bare vent!), hårfarging (!!!!), hundetrening, hundetrening, diskusjon, latter og ja.. trening av hund! En helg HELT etter min smak! 😀
Jeg måtte faktisk le da jeg kom hjem, fortalte Torger om helgen og han utbryter: «Du drar på jentetur til Arendal men venninde gjengen for å trene hund, andre drar på shoppingturer til London eller Paris». 😉
Jeg har fått et enormt utbytte ut av denne helgen og anbefaler alle å danne sine egne coaching grupper!!
Jeg har observert vanvittig gode hundetrenere i aksjon og fått diskutert både deres- samt min egen trening.
Jeg har nå et klarere bilde av hva jeg MÅ ta tak i og jobbe videre med, hva gjelder momenter og øvelser, men også hva MINE svakheter er som hundetrener akkurat for øyeblikket. Jeg har fått håndfaste forslag til leker/grunnøvelser som vil kunne styrke- og bygge opp visse elementer i treningen og jeg har fått et drøss med lekser til neste samling! Phu.. skal si dere jeg var sliten i hodet på veien hjem søndag ettermiddag!
Vel.. ikke bare i hodet skal jeg være helt ærlig. Jeg kjente- og kjenner det fremdeles også i den tunge og uvante «gravid-kroppen»! Grunnet lavt blodtrykk tok jeg det egentlig svært så «easy», løp ikke like mye rundt på banen og hjalp til som de andre jentene men påtok meg heller oppgaven å filme! Idag er det derimot godt å bare kan slappe av på sofaen 😉
Apropos filming så har Siv satt sammen en film av alle snuttene, en film jeg syntes er svært så beskrivende for helgen:
Den siste uken har jeg knottet litt på ny hjemmeside.. Jeg har enn sålenge ikke «reklamert» noe for den eller kjøpt noe domene.
FØR jeg gjør det vil jeg nemlig «ferdigstille» den litt mer, og i den forbindelse trenger jeg DERES hjelp! Hva savner dere på siden? Har dere noen tips eller råd hadde jeg satt STOOOOR pris på tilbakemelding! Eller la meg omformulere: VÆR SÅ SNILL, KOM MED TIPS! 😀
Anneli har vært supersnill, både filmet og redigert programmet vårt fra helgen som var. Kjempeartig å se det!
Innkallingen er blitt «borte», litt dumt da dette var et skikkelig skryteøyeblikk ;)… men sånt skjer!
TUSEN TAKK ANNELI!!!
Det er aldri så dumt at det ikke er godt for NOE! Ja, jeg velger hvertfall å se litt optimistisk på det til tross for at jeg egentlig syntes skikkelig synd på megselv!!! Dette er nemlig den 4 kjedelige, slappe, varme- og kalde dagen i sengen. NÅ VIL JEG BLI FRISK!!!
Oops… tilbake til det positive. Når man ligger slik i sengen får man tid til å tenke. De som kjenner meg vet at jeg da selvfølgelig tenker hund! Jeg tenker på de blogg postene dyktige Maren skrev for en stund siden, de som omhandlet deadlines og delmål! Jeg tenker også at det bare er feigt av meg å skulke unna det å sette seg selv målsetninger for treningen fordi jeg skal ha barn. Slikt blir det ikke god trening av! Den blir planløs og ustrukturert, helt ulikt meg egentlig. Det er jo uansett leeeenge til våkenetter og ammetåke, og det er ikke til å stikke under en stol at vi har en hel masse som må bli bedre, elementer og momenter i treningen jeg må ta tak i før eller senere uansett!
Egentlig gleder jeg meg til å sette igang med momenttrening igjen, shape frem litt ny atferd og deretter sette dette inn i øvelsene. Jeg har nemlig masser av tanker på hva jeg har lyst til å gjøre anderledes, men grunnet stevner og målsetninger knyttet til utholdenhet og konkurransetrening har disse tankene og ideene kommet litt i bakevja.
Noen av de tingene som MÅ bli bedre:
Innkomstene/ inn-sittene, både med og uten apporter.
Disse blir rett som det er både grunne og skjeve. Utrolig kjedelig å miste poenger her gang på gang!!
I helgen som var, på stevnet i Fredrikstad, følte jeg at nettopp DETTE var noe av det som manglet. Noe av det som gjorde at vi ikke fikk full pott på metallen og neseprøven. Vi mistet helt sikkert noen poeng i apport dirigeringen også!
Nå er det virkelig på tide å ta tak i dette!
I mine øyne er rette og pene innkomster noe av det som skiller en bra ekvipasje fra en helt «ok» ekvipasje. Når jeg ser en hund som gang på gang ender i en perfekt utgangsstilling blir jeg rå imponert, og NÅ skal dette bli oss!!
Fokuset og sinnstemning i Fri ved fot.
En annen ting jeg la merke til i Fredrikstad var både engasjementet og fokuset i fvf.
For det første var han ALTFOR fokusert utover!!
Vi har den seneste tiden jobbet MYE med det å finne rette kjegler- de som står RETT UT FRA MEG samt beinfly ut til disse, uten at jeg har merket at dette har hatt innvirkning på fokus ellers. På stevnet i helgen merket jeg derimot ALTFOR GODT hvordan han nærmest gikk og «tittet /lette» etter kjegler. Dette var ingen god føleles og er noe vi må bli kvitt. Jeg ønsker ikke en hund som «gjeter» kjegler!!
I tillegg til dette utoverrettede fokuset lå han altfor høyt oppe i sinnstemning. I de sideveis forflyttningene støtet han til og med borti hånden min. Dette er noe han aldri har gjort tidligere og noe jeg kommer til å ta tak i først som sist.. hva er det neste: et lite napp i rumpeskinka når vi løper i springmarsj? 😛
Her må jeg altså inn å jobbe med 2 ting: både fokuset med forstyrrende elementer tilstede- OG en roligere sinnstemning!!
Skal bli spennende å se om vi etterhvert klarer å etablere en rolig sinnstemning i fvf.. før den så EKSPLODERER i en utsending til kjegle.. DET hadde vært kult det!! 😀
Holdter i fvf
Disse MÅ bli både raskere og rettere. Slik som med innkomster/ innsitter er dette en av de tingene man virkelig legger merke til ved en god og gjennomtrent ekvipasje. Det virker som om Ember bruker mye tid på å TENKE før han utfører. Det blir mye «prøving» frem og tilbake før han endelig finner- eller velger den posisjonen han setter seg ned i!! Jeg vil at bevegelsene skal ligge mer i ryggmargen hans!
Fokus frem i mannekengen/Z-ruta
Tenk deg at du og hunden beveger dere på helt parallelle linjer til hverandre, slik vi vil at «fri ved fot» skal se ut. Når man utfører momenter i mannekengen vil man at hunden skal holde denne parralelle linjen, utføre momentene parallelt med fartsretningen. Faller rumpa ut- eller inn brytes linjen, momentene blir skjeve, og man vil raskt kunne få trekk.
For å motvirke dette har jeg lenge tenkt jeg ønsker at hunden fryser/ fokuserer blikket framover i alle momentene i mannekengen. Dette både for å få snorrette momenter og motvirke at hunden snur seg/beveger seg idet du beveger deg bak. Jeg gleder meg skikkelig til å ta tak i dette da det er lenge siden jeg har drevet HELT ny innlæring og shapet fram ny atferd! Tror jammen meg jeg skal legge ut en videosnutt eller to underveis!
Avstanden- de låste bakbeina.
Jeg har den seneste tiden sluppet endel opp på kriteriet «HEEELT låste bakbeid» da vi har overtrent både intensiteten i momentene og avstanden han skal kunne gjøre momentene på. En periode syntes han det var vanskelig å utføre momentene når jeg stod på mer enn 10 meter, nå er vi derimot helt oppe i 20-25 meter uten at han blir usikker.
Nå må jeg tilbake til det å finpusse på teknikken- de SKAL være låste.
Når jeg nå vet hva jeg har å ta tak i så var det dette med DEADLINES da!!
Jeg har bestemt meg for å operere med både ukesmål og litt mer langsiktige mål, slik at jeg KOMMER I GANG!
ALLEREDE I LØPET AV FREDAG NESTE UKE skal Ember blandt annet kunne:
Fokusere rett frem- i sittende stilling, uten hjelpebetingelser i form av mat/leke framfor seg. Han skal kunne fokusere frem i 5 sekunder, med meg stående bak han.
Nå håper jeg bare på å bli frisk… slik at jeg får kommet igang!!! 😀
Igår stod årets første stevne for tur.
Det skulle vise seg å bli et kjempe trivelig stevne, med masser av kjentfolk! Nå blir jeg sikkert upopulær som sier dette, men slik jeg har erfart LP miljøet er det faktisk mye hyggeligere i de høyere klassene! Man blir fortere kjent men nye mennesker, de kommer bort og småprater og gratulerer, de støtter hverandre mer, får en til å føle seg velkommen!!! Jeg vet sannelig ikke hvorfor det er slik.. kanskje fordi det er et mindre miljø bestående av de samme menneskene over tid? I de lavere klassene er det fler bare «innom» før de forsvinner igjen?!?
Jaja, uansett.. til tross for dårlig form de siste dagene, så og si ingen søvn natt til lørdag var det UTROLIG hyggelig å komme fram til Stevneplassen.. Møte alle kjente igjen og se flere av de gå fantastiske programmer!! Dette er slikt man lar seg inspirere av!
Det gikk bra for vår del også!!. Ember var «high as a kite» etter 2 dagers hvile mens jeg har ligget på sofaen, noe jeg vet ikke er den beste oppladningen til et stevne, men gjennomførte uten større feil! Jeg blir stadig imponert over hvor stabil og fin han er!!
Fri ved fot og mannekengen ble ikke like konsentrert og fin som de pleier å være, men resten ble bare helt rått!!
Litt som Roadrunner eksploderte han og befant seg bare plutselig på kon- i ruta- ute hos apportene. 🙂 Kjempekult!
Vi endte med en klar 1 premie, 284 poeng og nr 2 i klassen av 13 startende. Kun slått av Hege Schea Bakke som var i en liga helt for seg selv med 298 poeng!!
Poengene ble fordelt slik:
Felles sitt: 10
Felles dekk: 10
Fri ved fot: 8
Mannekeng: 7,5
Innkalling: 9
Ruta: 9
Apport dir.: 8,5 (Denne føles som en 10 så vet ikke hva vi ble trukket for)
Metall: 9
Neseprøve: 9
Avstand: 9
Wiiiiiiiiii!! For en hund!!! 😀
Idag skal jeg ligge på sofaen for å bli helt frisk, mens Ember ENDELIG skal få gjøre det han nok EGENTLIG syntes er det kuleste på denne jord: Være med pappa’n sin ut å sporte- denne gang gå på ski!
lplabbe 